Kulturministeren er på kollisjonskurs med virkeligheten | Frantzen, Jensen, Øgrey, Hetland og Olsen
Etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars, hadde bransjen ventet at mediepolitikken skulle bli faktabasert i stedet for basert på en utdatert kuttideologi.
I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte.
I et intervju med fagbladet Journalisten sier kulturministeren at «ordningen virker konserverende. Støtten er nødt til å stimulere til nyskapning for å sikre utviklingen videre. Jeg kan ikke forsvare å fortsatt prioritere en støtte som ikke er riktig ordning for å gjøre avisene våre mer robuste for den digitale hverdagen.»
Her er hun på kollisjonskurs med sitt eget ekspertutvalg.
Mediemangfoldsutvalget oppsummerer i sin innstilling at produksjonstilskuddet har «bidratt til å opprettholde en differensiert presse i Norge», nøyaktig slik intensjonen med støtten er.
Videre peker utvalget på at omleggingen av støtten til plattformnøytralitet i 2014 var «tilpasset utviklingen og skal legge til rette for en omlegging av forretningsmodeller til digital publisering», stikk i strid med Hellelands argumentasjon. Mediehus som mottar støtte, jobber for å møte brukerne på alle plattformer.
Helleland har misforstått
Helleland mener det er en svakhet at ordningen virker «konserverende». Da har hun misforstått. Formålet med støtten er nettopp å ta vare på det eksisterende mediemangfoldet i møte med omfattende markedssvikt i annonsemarkedet.
Som Mediemangfoldsutvalget påpeker, er det en «styrke at produksjonstilskuddet over tid har virket konserverende, i den forstand at det har bidratt til å opprettholde en stabil og geografisk differensiert pressestruktur».
For lokalavisene har produksjonsstøtten samtidig virket dynamisk og nyskapende. Det viser seg ved at vi har sett over hundre nyetablerte lokalaviser bare siden 90-tallet.
Kutt gir nedbemanning
Dette har Regjeringen i flere statsbudsjett valgt å se bort fra. Heller enn å styrke mediemangfoldet og medienes viktige demokratiske funksjon, har kulturministeren foreslått til dels store kutt i pressestøtten. Kuttene ville ført til omfattende nedbemanninger i en rekke aviser som er viktige for mediemangfoldet og samfunnsdebatten.
- LO og NHO: En demokratisk bærebjelke ruster
Disse kuttene er stoppet i statsbudsjettforhandlinger, og flertallet på Stortinget har tilbakeført pengene. Likevel synker verdien av støtten, fordi den ikke er blitt justert for pris- og lønnsvekst. I løpet av forrige stortingsperiode sank realverdien med rundt 50 millioner kroner.
Etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars, hadde bransjen ventet at mediepolitikken skulle bli faktabasert i stedet for basert på en utdatert kuttideologi. Det skjedde altså ikke. Da statsbudsjettet for 2018 ble lagt frem, gikk kulturministeren inn for kutt i produksjonsstøtten på 25,7 millioner kroner.
Svekker mediemangfoldet
En ny digital innovasjonsstøtte på 7 millioner rettet mot lokalaviser er positivt. Men kombinert med et stort kutt i produksjonstilskuddet, er det bare et lite plaster på såret. For de berørte mediebedriftene vil kuttet kunne bety at mange journalister mister jobben. Omregnet i journalister vil reduksjonen tilsvare mellom 30 og 40 stillinger. Det tilsvarer en stor, norsk avisredaksjon.
- Aftenposten mener: Viktig engasjement for fra LO og NHO om for mediemangfoldet
Et mangfoldig medielandskap, god nyhetsformidling og en levende samfunnsdebatt er avhengig av rammevilkår som bidrar til å sikre levedyktig økonomi i ulike redaksjonelle miljøer. En kraftig svekking av en rekke sentrale riksspredte mediers redaksjoner vil ikke på noe vis bidra til den nyskapingen Helleland sier hun ønsker. Tvert om vil Regjeringens forslag utelukkende bidra til å svekke det mediemangfoldet støtten skal bidra til å opprettholde.
Infrastrukturen i folkestyrets offentlighet
Dersom Regjeringen virkelig ønsker å styrke mediemangfoldet, og gjennom det innovasjon, nyhetsformidling og samfunnsdebatt i hele landet, er det bare å se hva Mediemangfoldsutvalget foreslår: Tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift, utvidelse av det digitale momsfritaket og friske penger til innovasjonstiltak.
Mediemangfoldsutvalget sa det slik: «I dagens og de nærmeste årenes situasjon er ikke mediepolitikk bare mediepolitikk, men demokrati- og mediepolitikk. Det er selve infrastrukturen i folkestyrets offentligheter som er under så sterkt press at det er grunn til å frykte at journalistikken snart ikke lenger kan fylle sin uunnværlige rolle.» Da hjelper det ikke å kutte i støtten til utsatte redaksjoner.
Mediene er ikke en hvilken som helst bransje. Journalistikk er ikke et hvilket som helst yrke | Knut Olav Åmås
Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i utredningen (NOU 2017:7) | Knut Olav Åmås
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
