Debatt

En gammel nyhet, mener DNB

  • Even Westerveld
DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld.

Fakta om Aftenpostens nyhet. I går skrev Aftenposten at DNBs konsernsjef i 2007 lovet styret å gå gjennom rutinene ved Luxembourgvirksomheten, etter kritikken fra daværende finansminister Kristin Halvorsen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Avisen fremstiller dette som en nyhet, som først har kommet frem nå. Det er feil.

Her er noen oppklarende fakta, som Aftenposten ikke vektla i saken:

Hvorfor har ikke DNB tidligere informert om at man skulle gå gjennom alle rutiner i 2007?
Dette ble informert om allerede i Dagsrevyen 24. august 2007, i samme innslag som Kristin Halvorsen kom med sin kritikk. Da uttalte tidligere informasjonsdirektør i DNB følgende:
– Vi tar denne kritikken som kommer frem veldig alvorlig. Vi vil se på alle forhold den berører og se om det er ting vi må endre på for å sikre at all vår virksomhet lever opp til de strenge reglene vi har i DnB NOR.

Hvorfor endret DNB bare markedsføringen når finansministeren mente selve praksisen?
All kommunikasjon mellom DNB og offentlige myndigheter i denne saken handlet om markedsføring av banksekretesse. Det bekrefter også Finansdepartementet og styreprotokollene fra Kredittilsynet, som NRK omtalte allerede 6. april i år. (Se link her.)

Instruerte styret konsernsjefen til å gjennomgå alle rutiner ved Luxembourg-kontoret?
Nei, dette var ikke en sak på styrets agenda. Styret fikk en muntlig orientering fra konsernsjefen om aktuelle saker, slik de gjør i hvert styremøte – og håndteringen av utspillet fra Halvorsen var en del av denne orienteringen. Styret fikk da kvittert ut at DNB Luxembourg hadde gjennomført de endringene i markedsføringen som Kredittilsynet ba om.

Fulgte konsernsjefen opp rutinegjennomgangen som han snakket om til styret?
Ja, dette er godt beskrevet i både DNBs egen redegjørelse fra april i år og Hjorts rapport. En konsekvens av gjennomgangen konsernsjefen refererte til var at rutinen for kontoåpning ble endret, slik at kundene måtte bekrefte at de hadde lest og forstått forpliktelsene de hadde overfor skattemyndighetene. I tillegg startet man som følge av gjennomgangen arbeidet med å lage ferdigutfylte vedlegg til selvangivelsen for å gjøre kundenes skatterapportering enklere.

Fikk styret tilbakemelding fra administrasjonen etter at man hadde gått gjennom rutinene i Luxembourg?
Ja. Daværende styreleder bekrefter til Aftenposten at styret var fornøyd med håndteringen av saken: «Som styreleder hadde jeg altså ingen ting å utsette på konsernsjefens og administrasjonens behandling av denne saken.» Som bankens redegjørelse fra april omtaler, fikk styret i DNB Bank senere også kopi av styreprotokollen fra DNB Luxembourg hvor det fremgår hvilke tiltak som var iverksatt ved Luxembourg-kontoret etter denne saken.

Hvorfor er ikke den omtalte styreprotokollen nevnt i Hjorts rapport?
Den er absolutt nevnt i Hjorts rapport. På side 6 står det: «Konsernledelsen ble informert om de tiltakene som var iverksatt, og det ble også gitt en orientering om saken til styret i DNB ASA.»

Hjort har hatt full innsikt i alle relevante dokumenter, og har også intervjuet alle involverte om denne saken. Der hvor det er funnet kritikkverdige forhold er det beskrevet i rapporten. Det er ikke tilfelle for styreprotokollen Aftenposten skriver om.

Vi legger til grunn at Aftenposten legger vekt på å presentere fakta på en korrekt måte før de innhenter kommentarer fra politikere og andre eksperter.

Til slutt: Grunnen til at DNBs styre engasjerte Hjort til å undersøke Panama Papers-saken, var nettopp for å finne ut hvordan det kunne ha seg at praksisen med etablering av selskaper for enkelte kunder i skatteparadiser ikke ble løftet høyt nok opp og avsluttet tidligere. DNB har sagt fra dag én etter at denne saken ble kjent, at vi ikke skulle ha etablert selskapene, og at vi skulle ønske praksisen var blitt stoppet tidligere.

Les mer om

  1. DNB Bank