Debatt

USAs «tough on crime»-politikk får unge, svarte menn til å føle seg utestengt

  • Geir Stenseth

Mot et bakteppe av fattigdom, arbeidsløshet og mangel på utdanning i de svarte bydelene, er det USAs politi og rettsvesen som nå tenner ilden, skriver Geir Stenseth. Foto: SAIT SERKAN GURBUZ/REUTERS/NTB scanpix

Hvilken betydning har det for demokratiet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rasemotsetningene i USA ikke bare ulmer, de har det siste året slått ut i flammer, gang etter gang. Mot et bakteppe av fattigdom, arbeidsløshet og mangel på utdanning i de svarte bydelene, er det USAs politi og rettsvesen som nå antenner ilden.

USAs «tough on crime»-politikk gjør at mange i den svarte befolkningen – i særdeleshet unge menn – ikke føler seg som alminnelige samfunnsborgere, men utestengt. «Demokratiet er blitt hacket», sa Al Gore forleden i en tale på Berkeley-universitetet: «Det er forferdelig. Våkn opp! Vi står i fare for å miste demokratiet.»

Demokratiet brytes ned

Amerikanerne er stolte av sine tradisjoner som rettsstat og demokrati. Paradoksalt nok bidrar rettsstaten nå til å bryte ned det amerikanske demokratiet. Det er en velkjent sak at fengselsbefolkningen i USA er enorm. Som CNNs Fareed Zacaria nylig påpekte i Washington Post: USA har 5 prosent av verdens befolkning, men 25 prosent av fengselsbefolkningen.

Det er også velkjent at afrikansk-amerikanerne er vesentlig overrepresentert i den sistnevnte gruppen og da særlig med unge svarte menn.

afp000887042.jpg

En studie som i vår ble presentert på Berkeley Law Schools Center for the Study of Law and Society, viser til at en tredjedel av alle svarte menn mellom 25 og 29 år er underlagt kriminalomsorgen. Hele 11 prosent av svarte unge menn i alderen 20–34 sitter i fengsel. Men andelen afrikansk-amerikanske menn som har hatt kontakt med strafferettssystemet, er mye større.

USA har fem prosent av verdens befolkning, men 25 prosent av fengselsbefolkningen

Den nevnte statistikken omfatter ikke forseelser der det ikke blir innhentet fingeravtrykk; langt mindre omfatter den dem som blir stoppet av politiet på gaten. En del av kriminalstrategien har vært å sende politiet inn i kriminelt belastede nabolag for å konfrontere mistenkelig oppførsel – hvilket i praksis betyr å konfrontere unge, fargede menn.

Politisk marginalisering

Afrikansk-amerikanernes voldsomme eksponering for politi og strafferettssystemet, blir nå sett på som en demokratiutfordring av amerikanske samfunnsforskere. Amy E. Lerman har analysert datafor hvordan slik eksponering i seg selv leder til politisk marginalisering.

Studien indikerer at folk som nesten utelukkende opplever staten og «det offentlige» som mistenksom, og som ser at staten standardmessig løser sine sosiale problemer med anholdelse og straff, mister interessen av å stemme og å delta i normale samfunnsaktiviteter.

Kort sagt: De «melder seg ut».

Prøver du som skandinav å argumentere fra egen synsvinkel – hvorfor ikke slippe politifolk ut i de afrikansk-amerikanske miljøene for å snakke med folk, gjerne med barn og ungdom i en vennlig atmosfære, osv., er svaret: Det er lett å si fra perspektivet til et land med allmenn velstand, velsmurte sosiale ordninger, likeverdig utdanningssystem for alle, og våpenkontroll.

Ja, de stemmer i med Fareed Zacaria, som nærmest anser Norge som et fremmed utopia når det gjelder kriminalomsorg.

Mens amerikansk fengselsvesen blir drevet av «primal hevngjerrighet», blir situasjonen i Norge holdt frem som det stikk motsatte: Der skal rehabilitering og reintegrering regjere – med dramatisk lavere tilbakefallsstartistikk.

Milwaukee-eksperimentet: en todelt verden

Men noen forsøker. I staten Wisconsin – som mange nordmenn har et forhold til – har påtalemyndigheten forsøkt noe som The New Yorker tidligere i mai kalte «The Milwaukee Experiment».

John Chisholm, som i 2007 ble valgt til leder av statsadvokatkontoret – «District Attorney» – i Milwaukee County, hadde lenge bekymret seg over raseproblemet i amerikanske fengsler. Ikke rart, siden forholdet har vært ekstremt i Wisconsin. Mens svarte representerte seks prosent av befolkningen, utgjorde de 37 prosent av de innsatte i 2010.

Med opptøyene i Baltimore friskt i minne, er situasjonen ikke helt ulik den i Maryland. Av en afrikansk-amerikansk befolkning på omtrent 30 prosent, er fengselsbefolkningen der over 70 prosent svart.

Mens amerikansk fengselsvesen blir drevet av «primal hevngjerrighet», blir situasjonen i Norge holdt frem som det stikk motsatte

Chisholm sier til The New Yorker at han fra sitt profesjonelle ståsted så en todelt verden: «Det er de som skremmer oss – drapsmenn og alvorlig voldskriminelle – som vi må beskytte samfunnet mot og fengsle.

Resten er de som bare irriterer oss – ofte mindre narkotika-kriminelle. Men de utgjør opp mot 90 prosent av dem vi håndterer.»

Chisholm bestemte seg for å gjøre drastiske forandringer for den siste gruppen.

Mange som ellers ville blitt fengslet, slipper nå straff mot å gjennomføre narkotikaavvenning eller utdannelsesprogrammer.

I tillegg har han utplassert en rekke av sine statsadvokater på kontorer rundt om i Milwaukees nabolag, for at folk skal kunne møte dem under andre forhold enn nå-skal-du-tas.

Betydningen for det kommende presidentvalget

Hjelper det? Tja, Milwaukee ser liten bedring i drap og alvorlig voldskriminalitet, snarere tvert imot. Men alt i alt er antallet svarte som sendes i fengsel for mindre alvorlige forhold drastisk redusert – for narkotikakriminalitet er antallet halvert.

Statsadvokat Chisholm har imidlertid ingen illusjoner. Å reformere politi og strafferettsvesen er ikke nok – og som et ekko av samfunnsforskerne lister han opp andre faktorer som fattigdom, mangel på utdanning, og skytevåpen.

Men å holde småkriminelle ute av fengslene, og å øke mange afrikansk-amerikaneres tillit til politi og rettsvesen, har ikke bare betydning for kriminalitetsstatistikken. Det synes altså å ha betydning for selve demokratiets funksjonsevne.

I så måte kan det kommende presidentvalget få stor betydning for utviklingen av et splittet USA. Guvernøren i Wisconsin–Scott Walker–blir sikkert en av kandidatene. Han har vært en av de argeste motstanderne av statsadvokat Chisholms linje.

Hillary Clinton har på sin side etter Baltimore gjort seg til talskvinne for en nasjonal endring av kriminalitetspolitikken–i retning av eksperimentet i Milwaukee.

Delta i debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Brannen som Obama ikke kan slukke

  2. Les også

    Er du rasist?

  3. Les også

    Vestens brutale historie

Les mer om

  1. Debatt
  2. Jus
  3. Rasisme
  4. Krim
  5. USA