Debatt

Radikalismen er død | Andreas C. Halse

  • Andreas C. Halse | Daglig Leder I Svenssonstiftelsen

Venstresiden bør arbeide for å styrke de nasjonale, politiske institusjonene og troen på politikk som verktøy for å motarbeide økende urettferdighet, skriver Andreas C. Halse. Bildet er fra en demonstrasjon i Berlin i september for å styrke forbrukerrettigheter gjennom motstand mot TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og CETA (Comprehensive Economic and Trade Agreement). Foto: FABRIZIO BENSCH / X90145

Venstresiden bør gå konservativt til verks for å lykkes i årene som kommer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helt siden jeg var på sommerleir i Sosialistisk Ungdom for første gang som 17-åring, kan jeg huske utallige interne konkurranser i venstreorienterte miljøer om hvem som var mest radikal. Det er et meningsløst utgangspunkt. Både fordi venstresidens strategi i 2016 bør være konservativ og fordi mange av venstresidens beste verdier er konservative.

Andreas C. Halse Foto: Borgen, Ørn

Den kritiske leser vil spørre seg hvordan det er mulig å påstå at venstresiden kan tjene på en konservativ strategi.

Åpenbart mener jeg.

Radikalisme som politisk strategi innebærer å svekke etablerte institusjoner til fordel for å få gjennom endringer ganske raskt. Venstresidens kjerneoppgave må være å sørge for å gi folk trygghet, rettferdighet og verdighet i tilværelsen. Et problem med radikalismens ideer om raske og voldsomme endringer, er at de rokker ved den samme tryggheten som utgjør selve grunnlaget for velferdsstaten.

Venstresidens kjerneoppgave må være å sørge for å gi folk trygghet, rettferdighet og verdighet i tilværelsen.

Hvis en tar utgangspunkt i den virkelige verden fremfor egne kampskrifter, vil man uansett se at venstresiden i Europa er milevis unna å ha det politiske initiativet.

Ikke venstresiden som former historien

I dagens Europa er det mest fremtredende bildet at en økonomisk liberal orden, som preges av globalisering, frihandel og et positiv syn på innvandring, står opp mot stadig mer ytterliggående nasjonale høyreprosjekter. Den italienske forfatteren Thomas Fazi sier det slik til Klassekampen: «Det er ikke venstresida som former historien om dagen. Vi er svake overalt, og isteden ser man en kamp mellom de tradisjonelle, nyliberale elitene og i noen tilfeller åpent fascistiske, og ofte høyrepopulistiske bevegelser».

Det er lite som tyder på at venstresiden er i ferd med å se lyset i 2016, men gjennom å styrke og bevare eksisterende demokratiske institusjoner kan vi bidra til å holde mørket på avstand.

Les også

Aftenposten mener: Beklagelig at TTIP er i motvind

Når det kommer til politiske veivalg, har venstresiden enorm folkelig støtte i sine mest konservative verdier, selv om mange insisterer på å kalle dem radikale. Verdier som at alt arbeid er anstendig og skal lønne seg, små sosiale forskjeller, bevaring av yrkesfagene og nasjonalt eierskap over naturressursene har så stor folkelig støtte i Norge, at det radikale er å ville rive ned dette byggverket. Utfordringen ligger i at strukturene som motarbeider disse verdiene, er strukturer som politikerne enten ikke vil eller kan gjøre så mye med.

Det er lite som tyder på at venstresiden er i ferd med å se lyset i 2016, men gjennom å styrke og bevare eksisterende demokratiske institusjoner kan vi bidra til å holde mørket på avstand.

Må gjenvinne tilliten

Allikevel er venstresiden tidvis for konservativ når den tviholder på gamle formuleringer fremfor å se pragmatisk på hvilke tiltak som best mulig kan fremme egne verdier. Skal man jobbe for et anstendig arbeidsliv, små forskjeller og likestilling mellom kjønnene i en globalisert verden, er ikke svarene å finne i et gammelt partiprogram. Tendenser til nytenkning om gamle verdier er allikevel å finne når Bård Vegar Solhjell bidrar til å få SV tilbake i retning av sin sekulære historie i sitt oppgjør med islams mørkemenn i VG og når Klassekampen tar til ordet for styrking av Forsvaret.

Venstresiden bør arbeide for å styrke de nasjonale, politiske institusjonene og troen på politikk som verktøy for å motarbeide økende urettferdighet. Klarer man det samtidig som man står imot overnasjonale politiske og økonomiske eliter, kan man etter hvert vinne tilbake den tilliten som trengs for på nytt å være i stand til å forme samfunnene vi lever i.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les flere artikler av Andreas C. Halse der han utfordrer venstresiden i Internrevisjonen:

Les også

  1. Elevene skal få makt til det meste i SV-skolen. Bortsett fra å velge vekk SV-skolen | Andreas C. Halse

  2. Arbeiderpartiet bør strekke ut en hånd til arbeidsledige uten høyere utdanning | Andreas C. Halse

  3. Hijabforbud er viktig symbolpolitikk | Andreas C. Halse

  4. Det er merkelig å kritisere at oljebransjen sponser kulturlivet | Andreas Halse

Les mer om

  1. Velferdsstaten
  2. Arbeidsliv
  3. Europa
  4. Miljø
  5. Likestilling