Debatt

Muslimer tillegges kollektiv skyld | Linn Nikkerud

  • Linn Nikkerud (22)

Om du ikke renvasker din muslimske identitet, fratas du legitimitet som samfunnsdebattant, skriver Linn Nikkerud. Foto: Robert McPherson

Jeg er ferdig med å akseptere premisset om at muslimer er et onde inntil det motsatte er bevist.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I debatter på og utenfor sosiale medier bruker jeg ofte formuleringer som blant annet «la meg ha det på det rene at jeg ikke støtter tvang av noen form», «som utgangspunkt mener jeg at alle mennesker er født frie» og «for å presisere, så støtter jeg ikke ukultur».

Denne tilnærmingen er og har vært nødvendig for å renvaske mitt navn som muslim, og ikke minst for å komme falske og ødeleggende anklager i forkjøpet.

Anklagene som går igjen, er for eksempel at man støtter kvinneundertrykkelse og annen diskriminering, eller ønsker sharialover. Det er nærliggende å anta at anklagene stammer fra stereotypier som typisk knyttes til muslimer som gruppe.

Det virker som enkelte mener at vanlige muslimer må stilles til ansvar for den ondskap som utføres av marginale, svært ytterliggående trosfeller. Derfor oppleves det også som at vi blir tilskrevet skyld for noe vi ikke har gjort.

Jeg innser mer og mer nå hvordan jeg ubevisst har gått med på premisset om at muslimer er et onde inntil det motsatte er bevist. Det er jeg ferdig med nå.

Irrelevante spørsmål

Det burde være en selvfølge at jeg og andre muslimer ikke skal måtte presisere noe en ikke-muslimsk samfunnsdebattant slipper. Forstå meg rett, jeg har møtt mange som ikke har tilskrevet muslimske debattanter holdninger de ikke har, men jeg har også møtt flere mennesker som på autopilot serverer oss dette premisset.

De forventer at vi skal ta avstand fra alt fra terrorisme til patriarkat, selv når debatten omhandler noe annet. Nylig skrev jeg en kronikk om kvinners rett til å bade i burkini, for så å få spørsmål om hva jeg synes om omskjæring. Et fullstendig irrelevant spørsmål i den gitte konteksten.

Jeg har flere ganger vært vitne til hvordan samfunnsdebattanter med muslimsk bakgrunn blir sammenlignet og satt opp mot hverandre etter hvor verbale de er i kritikken mot sitt eget minoritetsmiljø. Normalt foregår dette også på sosiale medier. De som er mest kritiske til eget miljø brukes ofte som sannhetsvitner mot resten av oss. Dersom du ikke har vært like verbal i din kritikk eller har samme tilnærming som dem, er du ikke troverdig nok. Igjen faller debatten tilbake til et spørsmål om hvor mye man har bevist som muslim. Om du ikke renvasker din muslimske identitet, fratas du legitimitet som samfunnsdebattant.

En norsk trosbekjennelse?

Disse polariserende tendensene må sees i sammenheng med større pågående debatter. En debatt som bidrar til å forsterke denne uheldige polariseringen, er den om norske verdier.

Ifølge kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) og Sp-nestleder Ola Borten Moe er norske verdier under press i møte med det som er fremmed. Dette fordi vi ikke stiller nok opp for verdiene. «Vi er ikke sikre på hvem vi er», hevdes det videre. Man skulle nesten tro at det har blitt etablert en norsk trosbekjennelse i regi av Helleland der man helhjertet må støtte opp om K-en i KRLE, skolegudstjenester uten godkjennelse hjemmefra, dansing rundt juletrær, fellesdusjing og vafler, for å ikke sette norske verdier under press.

Slikt skaper lite rom for mangfold, og gir legitimitet til dem som hevder at muslimer må bevise at de ønsker «norske verdier» velkommen.

Om utspillet var et forsøk på stemmesanking i forbindelse årets valg, skal jeg ikke dvele for mye ved. Jeg skulle imidlertid ønske at kulturministeren i utspillet også hadde understreket at alle og enhver, uansett bakgrunn, bør vurderes etter prinsipper man forbinder med et fritt demokrati. Ikke etter hvor dypt man bøyer seg for nasjonalt føleri eller hvor grundig man fordyper seg i skiftende kulturelle sedvaner.

Med andre ord skulle jeg ønske at kulturministeren ikke førte en retorikk som lett kan bidra til en «oss mot dem»-mentalitet.

Les også

Jente (18): Hver gang ordet jomfru kommer opp hjemme hos oss, får jeg en klump i magen.

Brobyggende retorikk

I forbindelse med årets valg har jeg en generell oppfordring til politikerne, og det er å sette brobyggende retorikk i fokus. Norske Fatima, Mohammed, Hafsa, Sumaya, Abdirahman, Umar, Amina, Sofia, Usman og Maaz skal som alle andre slippe mistenkeliggjøring og å bli stilt til ansvar for holdninger og meninger de ikke har. De skal ikke trenge å få en hel rekke med spørsmål eller føle et behov for å understreke deres lojalitet til Norge hver gang de ytrer sine meninger.

Det grunnleggende prinsippet om at alle er antatt uskyldige inntil det motsatte er bevist gjelder for alle, også muslimske samfunnsdebattanter. Hvis ikke skaper man bare en bitter polarisering som bidrar til fremmedgjøring og hemmer brobygging.

Og her må politikerne huske å være gode forbilder.

Les mer om

  1. Islam
  2. Verdidebatt
  3. Debattkultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Den unødvendige polariseringen | Frank Rossavik

  2. POLITIKK

    – Det som skremmer meg er det jeg oppfatter som hat mot muslimer

  3. KOMMENTAR

    Nikaben har skapt en nyttig splittelse

  4. POLITIKK

    Frp-topp vil fortsette å bruke begrepet snikislamisering

  5. KULTUR

    – Samfunnet lider av en sterk berøringsangst for religionskritikk

  6. KOMMENTAR

    «Joda, enkelte svar er nesten i overkant positive»