Er det særlig sannsynlig at regjeringskvartalet i fremtiden vil trues av nye Behring Breiviker? | Sigurd Skirbekk

  • Sigurd Skirbekk, professor emeritus i sosiologi, Universitetet i Oslo
Er det særlig klokt å konsentrere utbyggingen av regjeringskontorene på et lite område, som attpåtil er slik plassert at et luftangrep kan lamme hele sentraladministrasjonen i landet? spør Sigurd Skirbekk.

Det er like sannsynlig at et eventuelt angrep vil komme luftveien.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Generaler har opp gjennom tidene forberedt sine land på en gjentagelse av forrige krig, uten å ta hensyn til den teknologiske utvikling i mellomtiden.

Eksemplene står i kø. Ett eksempel er polakkenes satsing på et kavaleri som kunne vært adekvat i tidligere tider, men som kom til kort mot en motorisert tysk hær. Et annet eksempel er franskmennenes utbygging av Maginotlinjen mot Tyskland, som kunne vært effektive nok for kampene i første verdenskrig, men som viste seg helt utilstrekkelige i annen verdenskrig, da det tyske angrepet kom over Belgia og da enheter fra det tyske Luftwaffe fløy over de franske stillingene.

Sigurd Skirbekk.

La dette være utgangspunkt for en diskusjon om den planlagte utbyggingen av regjeringskvartalet i den norske hovedstaden. De som i dag nærmer seg dette komplekset, kan få inntrykk av å møte en festning. Tvers over Grubbegata er det bygd en høy og kompakt port, som nok kunne tjent som en effektivt sperre mot angrep av biler lastet med sprengstoff, lik den som Anders Behring Breivik benyttet seg av i 2011.

Forbereder seg på forrige krig?

Men, kan det spørres: Er det særlig sannsynlig at regjeringskvartalet i fremtiden vil trues av nye Behring Breiviker? Eller er dette et nytt eksempel på generalers tilbøyelighet til å forberede seg på forrige krig?

Med ny våpenteknologi og nye potensielle fiender er det like sannsynlig at et eventuelt angrep på festningen vil komme luftveien som at det vil komme landeveis. På kort sikt er det kanskje usannsynlig at vi vil oppleve et luftangrep. Men, for å trekke frem en setning fra Willoch-utvalget Et sårbart samfunn (NOU 24/2000): «Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje.» Like etter kom angrepet på Twin Tower i New York.

Og her kommer vi til poenget: Er det særlig klokt å konsentrere utbyggingen av regjeringskontorene på et lite område, som attpåtil er slik plassert at et luftangrep kan lamme hele sentraladministrasjonen i landet?

Her dreier det seg ikke bare om regjeringskontorene, men bygningen for Høyesterett, for det norske storting, i tillegg til bygningen for landets største avis, landets største folkebibliotek og byens største kirke.

Tanken om at utenriksdepartementet skal få ligge der det ligger og at forsvarsdepartementet ikke behøver å ligge i sentrum, har vært vurdert, etter hva jeg forstår. Men en slik vurdering burde også gjelde andre departementer.

Forsvar mot luftangrep

Debatten så langt har dreid seg om motsetningene mellom de som støtter arkitektenes oppdrag å komme med forslag til en mest mulig effektiv utnyttelse av et begrenset tomteareal, og de som har spurt seg om vi ønsker at «digre regjeringsbygninger skal få skjemme byen?», for igjen å sitere Kåre Willoch. (Aftenposten 1. juni 2017)

De to frontene som har dominert debatten så langt, kan med fordel suppleres med et tredje perspektiv, begrunnet i et forsvar mot et mulig luftangrep. Dette perspektivet vil tale til fordel for en desentralisert utbygging, og dermed for dem som ikke vil ha dominerende høyblokker i sentrum av byen.

Les også: