Medienes valgkampdekning: Et sirkus av sleiking, burka og brunost | Mina Ghabel Lunde

- NRK bidrar til å holde sirkuset i gang. I godt og vel en halvtime under partilederdebatten ble trusselen mot norske verdier forklart i monologer om nestekjærlighet, islamistisk terror, Utøya, avisbrenning, Facebook, helligdager, homofiles rettigheter, norskopplæring og våpenhandel, skriver Mina Ghabel Lunde, en av Aftenpostens faste mediekritikere.

Vi bør kunne stole på at NRK serverer oss det mest vesentlige. Også når dét ikke er det morsomste.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
- NRK bidrar til å holde sirkuset i gang. I godt og vel en halvtime under partilederdebatten ble trusselen mot norske verdier forklart i monologer om nestekjærlighet, islamistisk terror, Utøya, avisbrenning, Facebook, helligdager, homofiles rettigheter, norskopplæring og våpenhandel, skriver Mina Ghabel Lunde, en av Aftenpostens faste mediekritikere.

I valgdekningen faller mediene for fristelsen til å underholde istedenfor å veilede. Det er viktig at NRK er et unntak.

Unntakstilstand

Valgår betyr unntakstilstand i nyhetsredaksjoner. Er det attpåtil stortingsvalg, er det få i riksdekkende nyhetsmedier som ikke blir berørt av alle-mann-til-pumpene-stemningen som oppstår allerede tidlig om våren.

Valg er prioritert. Det skulle man tro er fordi demokratiet avhenger av velinformerte velgere som velger parti på sanne premisser.

«Imamsleikingen»

Om det var slik, hadde vi nok aldri hørt ordet «imamsleiking». I forrige uke sa innvandringsminister Sylvi Listhaug til NRK at «Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen» i stedet for å imøtegå deres ekstreme holdninger.

Alle med kjennskap til det norske språket vet at det å sleike noen oppetter ryggen betyr å si det vedkommende vil høre. Listhaug, som selv nylig hadde irettesatt en imam, sa altså at ikke bare Hareide, men også andre politikere, smisket med ekstreme imamer. Hvilken smisking? Hvem andre enn Hareide? Har hun rett?

Sirkuset i gang

Vi vet ikke, for journalistene har bare to hender, og begge ble brukt til å holde fast i ordet «sleike». NRK lanserte ordet «imamsleiking», og sirkuset var i gang: Erna tok oppgjør med Sylvis «imamsleiking», og Listhaugs imamsleikeutspill ble vurdert av ekspert. Nå handlet det ikke lenger om unnlatelser, men om å sleike. Slikt blir det god kok av.

NRK har et særlig ansvar for å opplyse og veilede fremfor å piske opp og underholde. Men i denne valgkampen har de grepet de fleste muligheter til å gjøre det siste.

Verdiene

Når politikerne snakker i store ord, skal journalister dra dem ned på jorden og tvinge dem til å være konkrete. Journalistikken om «norske verdier» har, forståelig nok, båret preg av det motsatte.

Verdier er jo i seg selv et stort ord. Et salig rot av vafler, hijab, skolegudstjenester, dusjing og solidaritet har fylt opp aviser og sendinger.

Mens politikerne har boltret seg i det vage spørsmålet «hva er norske verdier», har det vært uklart hva dét har å si for den jevne nordmann de neste fire årene.

Partilederdebatten - over en halvtime om et ikke-tema

Også her har NRK bidratt til å holde sirkuset i gang. I partilederdebatten mandag, en sending som hadde nesten 750.000 nordmenns oppmerksomhet, var hele 35 minutter satt av til temaet som ikke er ett tema.

Nok en gang snakket partilederne om akkurat det de hadde lyst til å snakke om, ofte uforstyrret av programlederne. I godt og vel en halvtime ble trusselen mot norske verdier forklart i monologer om nestekjærlighet, islamistisk terror, Utøya, avisbrenning, Facebook, helligdager, homofiles rettigheter, norskopplæring og våpenhandel.

Vi bør kunne stole på NRK

Dersom det overordnede målet for en valgdekning er å tilby en så god og presis veiledning til velgerne som mulig, må konkret debatt om store utfordringer, som for eksempel klima og integrering, gå foran retningsløst og følelsesladet munnhuggeri.

Og der andre jakter klikk med tabloide saker, bør vi kunne stole på at NRK serverer oss det mest vesentlige. Også når dét ikke er det morsomste.