Ikke morsomt, Aftenposten! | Bent Høie
Innpakningen er tobakksindustriens siste reklameplakat, og industrien bruker mye tid og penger på å utforme pakninger som er stilige.
Jeg har forståelse for at Aftenpostens lederskribent gjerne vil ha morsomme snusbokser. Som pynter opp på kafébordet. Som kan tas opp av jakkelommen og åpnes uten at man får frysninger nedover ryggen. Som man kan trikse med og tromme på hvis redaksjonsmøtet blir langt eller bussen sen.
Men nå er det en gang slik, at pakninger som voksne synes er stilige og morsomme, ofte blir sett på som stilige og morsomme av barn også.
- Snusgigant saksøker staten: Vil ikke ha nøytrale bokser
Målet med de nøytrale pakningene har aldri vært å hindre voksne i å snuse eller røyke. Målet har vært å hindre barn og unge i å begynne.
Innpakning som reklame
Innpakningen er tobakksindustriens siste reklameplakat. Vi vet at industrien bruker mye tid og penger på å utforme pakninger som er stilige, signaliserer en attraktiv livsstil og er morsomme.
Vi vet at stadig flere unge – i en alder der mange er opptatt av å fremstå som voksne, med voksne vaner og en attraktiv livsstil – begynner å snuse.
Vi er i ferd med å få en ungdomsgenerasjon som er avhengig av snus – som medfører fare for kreft, diabetes 2 og spontanaborter.
Unge snusere redder tobakksindustrien
Standardiserte pakninger er allerede innført i Australia, Frankrike og Storbritannia, og er på trappene i flere andre land. Det økende antallet unge snusere er i ferd med å redde en døende tobakksindustri. For meg er det viktig å gjøre det jeg kan for å hindre denne kyniske industrien i å gjøre ungdommer avhengige av tobakk.
At Aftenpostens lederskribent gjør det til et spørsmål om morsomme snusbokser vitner mest av alt om kunnskapsløshet.
Det er faktisk ikke morsomt en gang.
Interessert i snusdebatten? Her kan du lese mer:
- Ny studie: Snusing øker ikke faren for bukspyttkjertelkreft
- Røyking i Norge: Halvert på ti år, men nå snuser en av ti.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
