Debatt

Dette er Norges forhandlingskort under høstens klimatoppmøte i Paris

  • Unni Steinsmo
  • Arvid Hallén
Med tilgang på norsk vannkraft som såkalt balansekraft, slipper Europa å bygge opp fossilt basert kraftproduksjon til denne reguleringen, uten tap av leveringssikkerhet, skriver artikkelforfatterne.

FNs klimasjef ønsker seg en klimamotorvei for verdens land. Norge kan bidra med effektive kjøretøy i flere av filene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klima— og miljøminister Tine Sundtoft (H) fastslår i en kronikk i Dagbladet 28. juli at høstens klimatoppmøte i Paris ikke vil gi juridisk bindende mål for reduserte utslipp.

Hun har hørt FNs klimasjef Christina Figueres lansere en motorvei som bilde på den alternative veien videre: en vei med mange filer, der hvert land selv bestemmer farten og hva slags kjøretøy de vil bruke. Det eneste som ikke er lov, er rasteplasser og revers.

Statsråden har sans for motorvei-alternativet all den stund juridisk bindende mål er utenfor rekkevidde, og selv om Figueres' motorveimetafor er litt underlig, spesielt i et klimaperspektiv, er vi enig i tanken bak: Om delegatene i Paris ikke kan bli enige om utslippskutt, må hvert land i hvert fall være seg bevisst hvilke tiltak de skal satse på.

Satse der man har forutsetning for å lykkes

Alle monner drar i klimakampen, og alle sektorer må bidra. Verden trenger alt fra effektiv kollektivtrafikk og redusert kjøttforbruk til nullutslippsbiler og nedgang i utslipp av sot og andre kortlevde klimadrivere.

Arbeidet som skal gi oss disse løsningene blir mest effektivt dersom de enkelte landene satser på områder der de har spesielle forutsetninger for å lykkes.

Unni Steinsmo.

Norges mulighet til å bidra er spesielt sterkt innen energieffektivisering og fire teknologier som vil kutte CO2-utslipp globalt i energisektoren: Solkraft, offshore vindkraft, karbonfangst og -lagring i Nordsjøen, samt bruk av norsk vannkraft som Europas fornybare batteri.På disse områdene har Norge solid kompetansebase fra petroleumsutvinning til havs, metallurgisk industri og produksjon av vannkraft.

Norges forhandlingskort

På flere av feltene har vi nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi som har styrket kompetansen vår ytterligere.

Energieffektivisering: Bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge. Med landets kalde vintre og store oppvarmingsbehov som drivkraft, har Norge kommet langt når det gjelder utvikling av nullutslippshus.

Overgang til energieffektive bygg er blant de mest lønnsomme klimatiltakene som finnes.

På industrisiden ligger mye av utfordringen i å tenke nytt om hvordan bedrifter i industriklynger kan utnytte overskuddsenergi fra hverandre. Energiøkonomisering handler om mer enn å redusere klimautslipp. Det ligger også store muligheter for verdiskaping i å bruke energi mer fornuftig.

Solkraft: Sola er vår desidert største energikilde. Sollyset som til enhver tid treffer Jorden, utgjør 10.000 ganger så mye energi som verden bruker i dag.

De siste årene har bruken av solenergi økt voldsomt, og teknologien er blitt vesentlig billigere. 9. juni i fjor ble for første gang over halvparten av strømmen i Tyskland produsert av solceller.

Arvid Hallén.

Det kan bli mange solceller på norske tak, men vel så interessante er mulighetene for norsk næringsliv internasjonalt. Solenerginæringen er allerede på opptur i Norge. Norske aktører er spesielt gode på energieffektiv produksjon av solcellematerialer med høy kvalitet.En storstilt global satsing på solenergi vil åpne store muligheter for norske aktører på det internasjonale markedet.

Offshore vindkraft: Vindkraft gir ingen CO2-utslipp. Etter noen få måneder i drift har møllene produsert like mye energi som ble brukt til å fremstille dem.

I Norge har vi noen av verdens fremste forskningsmiljøer og industriaktører på området. Sammen kan vi utvikle løsninger som gir reduserte kostnader for offshore vindkraft og dermed økt utbyggingstakt i Europa og resten av verden. Det vil gi raskere utfasing av fossile energikilder.

Norge har selv en lang kystlinje som utgjør en stor offshore vindenergiressurs. Vårt vannkraftbaserte energisystem, der reservoarene kan brukes som store energilagre, passer som hånd i hanske med vindkraft. Satsing på offshore vindkraft vil gi nye muligheter til en leverandørindustri med svært stor kunnskap om offshorekonstruksjoner.

Karbonfangst og -lagring i Nordsjøen (CCS) : Fangst og lagring av CO2-utslipp fra fossile kilder er viktig i overgangen til fornybarsamfunnet. CCS er et klimatiltak som er avgjørende for å lykkes, hvor satsingen i Norge er i internasjonal særklasse. Derfor kan vi dele erfaringer, kunnskap og fagfolk med resten av verden. CCS kan også bidra til å gjøre norsk naturgass klimanøytral og være en enda viktigere mellomløsning som kan fortrenge for eksempel kull.

Vi har også mulighet til å være Europas «CO2 – bank» i Nordsjøen. Ved å satse på CCS, og Nordsjøen som et felleseuropeisk CO2-lager, vil Norge bidra til å kutte utslipp og samtidig skape arbeidsplasser og inntekter til Norge.

Norge som Europas batteri: I Norge er 97 prosent av elkraften basert på fornybar, fleksibel kraft. Tyskland har satset tungt på vind— og solkraft. Men når det ikke blåser eller solen ikke skinner på kontinentet, trenger landet kraft fra andre kilder.

Med tilgang på norsk vannkraft som såkalt balansekraft, slipper Europa å bygge opp fossilt basert kraftproduksjon til denne reguleringen, uten tap av leveringssikkerhet. Dette uavhengig av om Norge får et overskudd av fornybar kraft som kan selges til Europa eller brukes til å skape ny norsk grønn industri.

Noen av Norges fremste forskere presenterer disse forhandlingskortene på et åpent møte med Tine Sundtoft og andre politikere i dag under Arendalsuka.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Hvor mye bør USA og Kina bestemme i klimapolitikken?

  2. Kronikk: Klimateorien er meningsløs vitenskap

  3. Kunnskapen om global oppvarming er ingen kvasiteori; den er nesten like etablert som kunnskapen om tyngdekraften

Les mer om

  1. Debatt