I det nye regjeringskvartalet er sikkerheten ofret, og det på sikkerhetens alter | Torgeir Rebolledo Pedersen
Stopp Suicide City!
Konkurransen om det nye regjeringskvartalet virker avgjort, uten at oppdragsgiveren, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med statsråd Jan Tore Sanner (H) i spissen, har tatt til følge de vesentligste innvendingene til premissene for prosjektet.
Byggevolumet er stort sett slik det først ble foreslått, med alle departementer presset sammen og opp i uakseptable høyder i forhold til byplankontekst, i samme trange byrom.
Alle departementer, minus forsvarsdepartementet. Hva har så arkitektene å stille opp mot dette? Både «vinneren,» Adapt ved Team Urbis, «taperen,» Lysning ved arkitektgruppe G8+, har lydig fulgt premissene.
Debatt for døve ører
Planprosessen har vært såkalt «åpen,» men de aller fleste kritiske og viktigste innspill som har kommet departementet for øre, har staten i praksis vært døv for.
Diverse andre innspill i mediale rom om byplanmessige konsekvenser av denne ekstreme, departementale konsentrasjonen, samt estetiske og andre vektige argumenter mot bl.a. totalsanering av Y- blokken, har man i praksis også lukket både øyne og ører for.
Erling Dokk Holm spør: Var konkurransen om Regjeringskvartalet rettferdig?
Sterke reaksjoner mot det nye regjeringskvartalet: Varsler omkamp i Stortinget
Paul Chaffey (H), statssekretær for high five-minister Sanner, bemerker at saken nå er avgjort, men sikkert fremdeles tåler å krydres med noen uvesentlige innsigelser.
I ytringsfrihetens og ytringslikhetens navn: Jeg gad vite (og mange meningsfeller med meg) hvor mange innlegg vi har forfattet mot dette akselererende byplanvanviddet som (f.eks.) Aftenposten har refusert i sakens anledning — alle av såkalt «plasshensyn,» selvfølgelig.
Arkitektene som vant konkurransen om Regjeringskvartalet, laget også reguleringsplanen for området
Det er som om man i ettertid skulle ønske at det var oppdragsgiver Sanner som argumenterte slik, og ikke debattredaksjonen i Aftenposten. For Sanner burde ha sagt: Beklager, av plasshensyn er her ikke rom for flere departementer.
En slik arroganse hadde vært mer forståelig enn den arrogansen statsråden og Statsbygg med rette er blitt kritisert for.
Kollektiv dødsdrift
Enda verre er det at denne arrogansen virker å ha skinn av en slags diffus, kollektiv dødsdrift. Ja, hva skal man ellers mene, når de utøvende makter ønsker å rotte seg sammen med sine embetsverk på denne ytterst utsatte og sårbare måten.
Her er sikkerheten ofret, og det på sikkerhetens alter. Etter dette står nok et paradoks i kø:
I et bortgjemt innlegg her i Aftenposten for et par år siden, gikk regissør og debattant Kai Johnsen ut mot kravet om at alle arkitekter som skulle prekvalifiseres til prosjekteringen av det nye regjeringskvartalet måtte være norske statsborgere, i det han påpekte at vedkommende som sprengte store deler av det gamle regjeringskvartalet jo var «rotnorsk» som ingen annen.
Men saken er avgjort nå, og den er sikker som biff. Saken er biff, en altfor høy biff, servert på en alt for skjør og for liten tallerken. Alt på ett brett, for et enkelt, effektivt og sultent terroranslag. Da vil forsvarsdepartementet vil ikke lenger ha noe annet departement å forsvare enn seg selv.
Stopp prosjektet innen 2019
Jan Tore Sanner, du hippeste stadsråd i overklassen, la meg resitere for deg, i denne som de fleste av de saker du fronter: «I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it.»
Jeg ønsker at regjeringer skal tiltre og flytte inn, og avsettes og flytte ut som en konsekvens av demokratiske valg. Jeg ønsker ikke regjeringer lagt i ruiner av et enkelt terroranslag.
Jeg håper derfor at våre folkevalgte har såpass omsorg for den utøvende makt at Stortinget vedtar prosjektet Suicide City stoppet innen 2019.
