Debatt

Bevar 22. juli-senteret | Nille Lauvås

  • Nille Lauvås, overlevende

Vi mister det eneste naturlige, autentiske stedet det er mulig å minnes det som skjedde. To av bygningene i regjeringskvartalet er allerede revet, Y-blokken skal rives, og Høyblokken skal omdannes eller inkorporeres i noe nytt, skriver Nille Lauvås Foto: Stenersen, Tor

Statsbygg ønsker å rive 22. juli-senteret, og henviser til at senteret er planlagt som et midlertidig senter. Statsråd Jan Tore Sanner har forsikret at senteret vil kunne gjenoppstå i andre lokaler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

22. juli-senteret har en selvstendig, dokumentarisk betydning ved at det er plassert der det er. I selve bygget finnes helt autentiske skader etter eksplosjonen: Vi ser hull i murpuss, det er åpent inn til armeringsjern og vi kan se rett ut på det stedet bilen sto gjennom en åpning i fasaden. Disse elementene kan ikke gjenskapes noe annet sted. For oss som jobber i regjeringskvartalet og som stadig var i Høyblokken, er det et sjokk å plutselig stå på det staselige steingulvet som var i inngangspartiet i høyblokken, og se restene av de opprinnelige utsmykningene i regjeringens møteplass ved store anledninger. På dette steingulvet har regjeringen tatt imot statsledere fra hele verden.

Naturlig sted å minnes

For oss som ble direkte rammet av eksplosjonen, og for etterlatte og pårørende etter de som døde, har flyttingen av 22. juli-senteret også en annen konsekvens: Vi mister det eneste naturlige, autentiske stedet det er mulig å minnes det som skjedde. To av bygningene i regjeringskvartalet er allerede revet, Y-blokken skal rives, og Høyblokken skal omdannes eller inkorporeres i noe nytt. Dermed blir det ingen steder å oppsøke for å minnes eller for å sørge. En minneplakett eller et monument er absolutt ikke det samme.

Dermed blir det ingen steder å oppsøke for å minnes eller for å sørge. En minneplakett eller et monument er absolutt ikke det samme.

Dokumentasjon av uhyrlighetene

I New York har myndighetene satt av et helt kvartal for å minnes 11. september, og store deler av bygningsmassen er spesialdesignet for å hedre ofrene etter terrorhandlingen. På Utøya er Hegnhuset etablert, et hus som er bygget for å minnes ofrene og de berørte. I dette bygget er deler av kaféhuset bevart, med åpne vinduer som viser hvor ungdommer rømte og med kulehull som dokumenterer noe av uhyrlighetene som fant sted der. Alt for å dokumentere det som skjedde, akkurat der det hendte.
Er det som skjedde i regjeringskvartalet ikke viktig? Er det ikke noe tilsvarende behov for å minnes det som skjedde der? Ved å flytte 22. juli-senteret fjerner vi den siste resten av autentisk dokumentasjon fra regjeringskvartalet. I tillegg får de mange tusen som oppsøker senteret ikke den samme opplevelsen av hva som faktisk skjedde i Høyblokken og i bygningene som omkranset den.
Derfor bør 22. juli-senteret bli bevart der det er i dag.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Statsbygg vil fjerne paviljongen som huser 22. juli-senteret fra Høyblokken

  2. Les også

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.

  3. Les også

    Raymond Johansen: – Paviljongen med 22. juli-senteret må ikke rives

Les mer om

  1. Statsbygg
  2. 22. juli
  3. Utøya
  4. Regjeringskvartalet

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Raymond Johansen: – Paviljongen med 22. juli-senteret må ikke rives

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Solberg: Statsministerens kontor aldri tilbake til Høyblokken

  3. POLITIKK
    Publisert:

    AUF: – Unike sår etter 22. juli-bomben blir borte

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Bombesår og forvridd armeringsjern har stor verdi. Vi kan gjøre en alvorlig feil ved å fjerne det.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Meninger: Y-blokken, det tapte monumentet

  6. DEBATT
    Publisert:

    Man tukler ikke med et monument | Thomas Thiis-Evensen