Debatt

Funksjonshemmede barn er ofte rettsløse barn

  • Ann Kristin Krokan, politisk leder, Uloba - Independent Living Norge SA
Å bo i en institusjon er ikke bra for noen, skriver Ann Kristin Krokan.

I debatten om avlastningstilbud til foreldre med funksjonshemmede barn, mangler det en vesentlig dimensjon – barnas rettslige stilling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg skrev et innlegg i frykt for den nye praksisen med å plassere funksjonshemmede i institusjoner. Dette provoserte mange, men angrepene kom fra en annen kant enn forventet.

Harmen er stor hos foreldre som vil bevare institusjonene, og vi som mener noe annet, karakteriseres av Bjarne Tendø Kjeldsen som «inkluderingsromantikere».

Å bo i en institusjon er ikke bra for noen. Funksjonshemmede barn og voksnes rett til samfunnsdeltagelse, er nedfelt i nasjonal og internasjonal lovgivning.

Lovfesting av rett til familieliv

Barnekonvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Tidligere var barns rettslige status knyttet opp mot foreldrenes rett til å bestemme over barna.

FNs konvensjon for funksjonshemmede sier at vi har rett til å bo der vi vil, med dem vi vil

Barnekonvensjonen slår fast at også barn er selvstendige individer, med særskilte behov og rettigheter. FNs konvensjon for funksjonshemmede sier at vi har rett til å bo der vi vil, med dem vi vil.

Forslaget til ny barnevernslov sier tydelig at barn bør vokse opp i egen familie. Det betyr en lovfesting av den grunnleggende retten til familieliv.

  • Hjemmet må være mer enn en institusjon, skrev Elin Ørjasæter i Aftenposten. I Morgenbladet beskrev hun hvordan det var å vokse opp med en autistisk bror.

Foreldre til funksjonshemmede barn har nå sendt ut et opprop som støtte for videre utbygging av avlastningsinstitusjoner.

Selv om det fremgår at de færreste av debattantene har prøvd BPA, Brukerstyrt personlig assistanse, som et alternativ til institusjon, er man svært skeptisk til denne løsningen.

Aldri lett å basere seg på andre mennesker

Og selvsagt er det aldri lett å måtte basere seg på andre mennesker for å få hverdagen til å gå rundt. Men de personlige assistentene velger man selv. Man lærer dem opp selv, og leder dem selv i det daglige arbeidet. Da har foreldrene kontroll, og barna har trygghet og forutsigbarhet.

De rettsløse barna er funksjonshemmede barn som sendes vekk fra familien uten den rettslige sikkerheten andre har, når de plasseres i en institusjon.

Når det for eksempel handler om et barn med rusproblemer eller kriminell adferd, er det også mange foreldre som må be om hjelp.

Å plassere dette barnet i en institusjon, krever en grundig rettslig prosess som bygger på et trepartssystem - barnet, foreldrene og det offentlige.

Barnet har talspersoner, forholdene belyses av sakkyndige, saken behandles i en fylkesnemnd og avgjøres av en dommer. Før dette barnet plasseres i en institusjon, skal alle andre tiltak være prøvd.

Får sjelden tilbud om alternative tiltak

Foreldre til funksjonshemmede barn kommer med den samme bønnen om hjelp, som regel først når de er totalt nedslitte.

BPA er foreløpig det beste alternativet til å sende vekk barnet

Da fatter en kommunal saksbehandler et enkeltvedtak om avlastningsinstitusjon. Foreldrene får sjelden tilbud om alternative tiltak.

BPA er foreløpig det beste alternativet til å sende vekk barnet, men ordningen kunne for eksempel suppleres med støtte til å bygge ut eller skifte bolig, bistand til arbeidsledelsen, eller andre tiltak for å avlaste foreldrene, samtidig som barnet kan bli boende i hjemmet sitt.

Det er barnets beste og barnets rettssikkerhet det står om her.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Funksjonsnedsettelse