Debatt

Integrering er et felles ansvar

  • Helge Eide

Antallet flyktninger med godkjent opphold som venter på å få bosted i en kommune er uakseptabelt høyt, skriver Helge Eide. Tore Meek/NTB Scanpix

Å endre modellen for bosetting, kan gi noe raskere bosetting på kort sikt. Men både integrering og lokalt engasjement blir svekket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

afp000852418.jpg KS

De siste årene har kommunene jobbet iherdig for å få bosatt flyktninger som har fått godkjent opphold i Norge. Antall bosettinger er fordoblet – fra vel 4000 til 8000 i fjor. I tillegg kommer familiegjenforeningene med bosatte flyktninger, vel 1500 personer sist år. Det er oppnådd ved at kommuner som har bosatt flyktninger i lengre tid har sagt ja til å bosette flere, samt at en rekke nye kommuner har sagt ja til bosetting.Nå bosetter vel 340 kommuner flyktninger. De som ikke gjør det, er stort sett distriktskommuner med lavt folketall.

Likevel er antallet flyktninger med godkjent opphold som venter på å få bosted i en kommune uakseptabelt høyt. 5000 flyktninger venter på bosted – over halvparten av dem har ventet mer enn seks måneder.

Det er behov for en ekstra innsats for å få løst dette. Og innsatsen må skje lokalt – i den enkelte kommune. Bosettingen må økes ytterligere.

Behov for ekstra innsats

Så langt er alle enige. Men noen tar også til orde for å forandre hele den norske bosettingsmodellen radikalt. Enten skal den enkelte selv kunne finne bosted uavhengig av bosettingsvedtak (svensk modell), eller så skal staten fordele flyktningene til den enkelte kommune (dansk modell). Uansett så skal premissen om at kommunene selv vedtar de antallet de bosetter og setter i gang introduksjonsprogram for, fjernes.

Det er lett å kaste barnet ut med badevannet. Den norske modellen med kommunal frivillig bosetting har utfordringer når bosettingsantallet må økes raskt. Men samtidig sikrer den en klar politisk forpliktelse lokalt til å ta imot flyktningene på en god måte.

Bedre resultat enn våre naboer

Og selv om enkelte innvandrergrupper topper statistikken over personer med manglende tilknytning til arbeidslivet selv etter flere års botid, har Norge bedre resultater enn våre naboland. Hvis rask bosetting var eneste målsetting, kunne man oppnå det på kort sikt ved å endre modell. Men enda viktigere enn rask bosetting, er god integrering. Det hensynet kan fort bli skadelidende hvis dagens modell hives over bord.

Det er fullt mulig å øke bosettingen både i år og neste år. Og det kan gjøres uten å rokke ved selve bosettingsmodellen. De siste årene har både den forrige og den sittende regjering, samt partier i Stortinget som ikke har vært i regjering i det hele tatt de senere årene, styrket tilskuddsordningene for integrering og for å bygge kommunale utleieboliger. Det har stimulert kommunene til økt bosetting. Men ennå er det et stykke unna at kommunene fullt ut får dekket sine kostnader. Fortsatt må økt satsing på bosetting konkurrere med formål som eldreomsorg, skole, psykisk helse, vedlikehold.

Tilskuddsordningene bør styrkes

Det er ikke urimelig å forvente at tilskuddsordningene styrkes videre. Det bør skje allerede fra i år, og slik at kommuner som bosetter det antallet de blir anmodet om – eller flere – blir belønnet. Dermed styrkes det lokale engasjementet for ytterligere økt bosetting. Det må være bedre enn å underminere det, som vil være konsekvensen av de alternative løsningene.

Bosetting og god integrering er et kommunalt ansvar, selv om staten innvilger permanent opphold. KS oppfordrer hele kommunesektoren til å være det ansvaret bevisst. Men det er et ansvar kommunene ikke kan bære alene, storting og regjering må være med. Vårens budsjettarbeid vil vise om de vil det.

  1. Les også

    Den vanskelige integreringen

  2. Les også

    Asylpolitikk: Norge trenger en ny bosettingsmodell

  3. Les også

    Min ti på topp-liste for hele det norske folk: Dette bør gjøres for å stanse radikalisering og få til bedre integrering

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Feilslått norsk bosettingspolitikk: Flyktninger på bygda sliter mer med å komme i jobb

  2. NORGE

    Sjekk hvor mange flyktninger din kommune er tildelt i 2017

  3. DEBATT

    Derfor valgte jeg allikevel ikke å leie ut til flyktningfamilien | Ann Coates

  4. OSLOBY

    250 flyktninger bosettes i Oslo i 2019 – planla å motta flere

  5. POLITIKK

    Hadia Tajik med overraskende skryt av Frp-statsråd

  6. POLITIKK

    Vadsø tjente stort på enslige mindreårige flyktninger. Nå har inntektene «dessverre tørket inn».