Det er grunner til at renovasjonsgebyret øker

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

På få områder er det tydeligere kobling mellom et offentlig gebyr og hva innbyggerne får tilbake, enn innen renovasjon. Gebyret går ut av folks konto, og i retur får man avfallshenting, gjenbruksstasjoner og mye mer.

Som etatsdirektør er jeg opptatt av å verne gebyret – særlig i en tid hvor alle kjenner et trykk på egen økonomi. Vi skal ikke be om mer enn vi må, og heller ikke bruke mer enn vi krever inn.

Mediene liker å sette byer opp mot hverandre: X har høyere gebyr enn Y og så videre. Men deler vi budsjett på antall innbyggere, så kommer Oslo godt ut. Og hos oss inkluderer gebyret for eksempel «gratis» levering på gjenbruksstasjonene, der andre tar en hundrelapp eller to i bommen.

Når gebyret likevel øker i 2023, så er det grunner til det – og ikke alle kan påvirkes. Vi har samme utfordringer som folk der hjemme: renter, strøm og drivstoff. Inkludert lønns- og prisvekst og økt forbrenningsavgift blir dette over 10 prosent. Men folk skal vite at også vi snur på hver krone og kutter 12 millioner i administrative kostnader.

Det er vi som gjør jobben, men vi vet hvem som betaler. Det er et ansvar vi kjenner på.

Hans Petter Karlsen, direktør, Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Oslo kommune