Strømmarkedet er feilkonstruert

Din strømpris bestemmes av industriens betalingsvilje, skriver innleggsforfatteren.

Norsk strøm bør for norske forbrukere utgjøre en personlig inntekt som vokser når vi oppfører oss bra, ikke en utgift som blir høyere når staten og storselskapene oppfører seg dårlig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Strømmarkedet er ikke et naturlig marked. Det er et «marked» konstruert av staten.

Det viktigste valget når man konstruerer et marked, er hvordan pris skal beregnes. Prisen på strøm bestemmes ikke av «markedskrefter», men av regler staten innførte da de laget «markedet». Disse reglene er et resultat av politiske valg.

I Norge har vi fem geografiske prissoner. Her har myndighetene bestemt at all strøm skal koste det samme, uansett hvordan den er produsert, og uansett hva den skal brukes til. Dette kan vi selvsagt gjøre annerledes.

Vi har overskudd på strøm for ikke-industrielt forbruk fra gamle regulerbare vannkraftverk som produserer til lav kostnad. Hvis vi laget en egen prissone for vanlig forbruk og gammel vannkraft, ville prisen ikke blitt mer enn 10–15 øre/kWh, trolig lavere. Hvorfor skal du som forbruker betale mye mer enn dette?

Samfunnsøkonomisk galskap

Den viktigste årsaken til at du betaler overpris, er at industrien får kjøpe strøm i samme sone som deg. Da bestemmes din pris av industriens betalingsvilje.

Prisen pr. time i «markedet» settes nemlig lik prisen på den dyreste kilowatten som ble solgt den timen. Dette er samfunnsøkonomisk galskap, basert på feiloppfatninger av priskurver fra førsteårspensum i mikroøkonomi. Konsekvensen er superprofitt for gamle vannkraftverk – på bekostning av samfunnet.

Strømeksport medfører i dag at prisen din også påvirkes av betalingsviljen i Europa.

Markedet er nemlig konstruert slik at eksport medfører prissmitte. Dette er gjort bevisst, basert på feiloppfatninger av begrepet «velferd» fra andreårspensum i samfunnsøkonomi. Det er ikke utenlandskablene som er problemet, det er strømmarkedet som er feilkonstruert.

Medisin mot markedet

For å etablere et mindre patologisk strømmarked må vi unngå at produsentene får betalt for gammel og billig strøm som om den var ny og dyr, slik de gjør i dag.

Dette bør betraktes som juks, tilsvarende tukling med kilometerstanden på gamle biler. For å begrense slikt kan vi opprette en egen prissone for nyere kraft, der strøm for industri og eksport må omsettes. Da får produsentene bedre betalt for ny energi og sterkere incentiver for å investere i ny kraftproduksjon.

Prisen for norske forbrukere ville samtidig gå kraftig ned, siden eldre kraftverk blir liggende i «hjemfallssoner» med stort kraftoverskudd.

Nettselskapene vil få inntekter fra eksport tilsvarende dagens superprofitt til eiere av gamle kraftverk. Disse inntektene bør deles med norske forbrukere og motregnes mot strømmen vi bruker. Da får vi reelt hjemfall og sterkere incentiver for strømsparing og strømproduksjon på norske tak og i norske hager.

Nettleien kan avvikles. Strømregningen din blir til slutt negativ, i alle fall hvis vi bygger flere utenlandskabler. Dette er naturlig: Norsk strøm bør for norske forbrukere utgjøre en personlig inntekt som vokser når vi oppfører oss bra, ikke en utgift som blir høyere når staten og storselskapene oppfører seg dårlig.