Leksefri skole er et unødvendig risikoprosjekt

Når ordningen nå skal evalueres, forventer jeg ydmyke og lyttende posisjonspolitikere og kommuneadministrasjon.

«Er det mulig?» var min første reaksjon som forelder, da vi fikk vite at alle de kommunale skolene i Moss plutselig skulle fjerne alt av lekser. En kartlegging fra 2019 i Utdanningsnytt viser at 9 av 10 grunnskoler i Norge gir lekser.

Så at politikere og administrasjonen velger en så radikal og brå beslutning på vegne av både lærerne og oss foreldrene, håper jeg andre skal slippe å erfare.

70 prosent av lærerne ble ikke spurt

Det var interessant å lese de ferske resultatene fra Utdanningsforbundets Moss’ (UFM) medlemsundersøkelse. Den viser at 70 prosent av lærerne svarer at de ikke i det hele tatt opplevde at deres profesjonelle mening ble etterspurt før skole- og oppvekstutvalget vedtok å innføre leksefri skole i kommunen.

Hva blir det neste politikerne kan finne på å vedta over hodet på fagfolket? Vi foreldre som har våre mest dyrebare i «potten» på dette prosjektet, ble heller ikke spurt. Temaet leksebevissthet har vært hyppig diskutert på foreldremøtene. Gi gode og gjennomtenkte lekser. Topp, det. Men det virker så unødvendig risikabelt å kjøre helt leksefritt – hvis faglig utvikling fortsatt er viktig i den norske skolen. Og det er jo en grunn til at kommunene er pålagt å ha et leksehjelpstilbud.

68 prosent av lærerne mener at leksefri skole gjør at elevene ikke får nok mengdetrening. Vi får signaler fra for eksempel fremmedspråklærere som allerede nå, ser bekymret på progresjonen i faget. På ungdomsskolen der sønnen min går, har de ikke nok grupperom å sende elevene ut til for å finne roen til egenstudie i skoletiden. Det er ikke gitt at ungdommene får nok arbeidsro i et fullt klasserom.

I Moss er det heller ikke gjort noen forskjell mellom barnetrinn og ungdomsskole. Enda veldig mange av elevene fra u-skolen skal videre til en VGS hvor skolearbeid utenom timene er forventet. Det å fjerne et verktøy fra lærernes verktøykasse så totalt på denne måten viser undersøkelsen fra UFM at lærerne opplever det som svært hemmende for undervisningen.

Er vi med på et stort risikoprosjekt?

Jeg er ikke blitt trygg på at vi står på noe solid faglig grunn. Forskere fra Høgskolen i Østfold har nå alle barne- og ungdomsskolene i hele kommunen med 50.000 innbyggere å forske på. I Stavanger kommune strever de med å finne skoler som vil teste ut helt leksefri. Og i Arendal kommune droppet de ideen helt da ingen av skolene ønsket å teste det ut. Blant annet fordi de ansatte mener at leksefrihet gir for lite mengdetrening i lesing og matematikk og at lekser gjør at elevene lærer seg rutiner som de tar med seg senere i livet.

Intensjonen er at forskningsprosjektet i Moss skal vare i tre år. Man kan altså gå en hel ungdomsskoleperiode uten én eneste lekse – uten å vite om dette kan få negative følger for utdanningen og yrkesløpet. Administrativ skoleeier har ikke tenkt gjennom hvilke typer varsellamper som skal blinke før en eventuell endring av vedtaket om skolefri. Man har ikke lagt opp til ekstra ressurser i prosjektet – kun fjernet lekser.

I undersøkelsen fra UFM avdekkes at 42 prosent av lærerne sier at elever som sliter, sliter mer enn før. Da er det et paradoks at hovedmotivasjonen fra posisjonspolitikerne i Moss, som vedtok leksefri, var ønsket om sosial utjevning.

Foreldre burde blitt involvert

Vi skal lytte til barna om hvordan de erfarer lekser. Og det overrasker meg ikke at mange elever synes det er deilig å slippe lekser. Men det er lærerne og foreldrene som må se litt lenger frem om hva som er best for et grunnskolebarn. Jeg påstår at barn og unge har masse fritid i Norge, også de som har lekser.

Foreldre burde blitt involvert før man tok beslutning om leksefri. Lekser handler om samarbeid mellom hjemmet og skolen. Og fagfolket i klasserommene burde blitt hørt og medvirket sterkt før man eventuelt dro i gang leksefri skole i Moss. Nå skal ordningen evalueres, etter snart et år med leksefri skole. Da forventer jeg ydmyke og lyttende posisjonspolitikere og kommuneadministrasjon. Det er veldig mulig og helt på sin plass.