Viktig med kunnskap om senfølger etter covid-19
Kort sagt, tirsdag 13. mars.
I et debattinnlegg i Aftenposten 7. mars etterlyser økonom og long covid-syk Marit Stafseth økt kunnskap og oppmerksomhet om pasienter med langvarige symptomer etter covid-19.
Folkehelseinstituttet (FHI) prioriterer arbeidet med senfølger etter covid-19. Vi har etablert en egen gruppe som følger med på resultater av ny forskning. Det er publisert oppdaterte kunnskapsoversikter om tematikken siden januar 2021.
Det publiseres mange artikler av varierende kvalitet innen senfølger etter covid-19. En av utfordringene er at det ikke finnes en entydig definisjon av tilstanden. Studiene som har undersøkt forekomst av senfølger etter covid-19, viser sprikende tall, avhengig av hva og hvordan man har målt og hvor lang tid som har gått etter at man var smittet. FHIs oppgave er å presentere et helhetlig bilde med utgangspunkt i forskning som er gjennomført på en tillitvekkende måte.
Det er behov for mer kunnskap om senfølger etter covid-19, men vi vet noe:
Det kan være en tung belastning å bli rammet av covid-19, men vi vet også at de fleste gjenvinner kreftene med tiden. Omikronvarianten av viruset forårsaker mildere sykdom og reduserer sannsynligvis risikoen for senfølger. Nye og bedre behandlingsmetoder og vaksinasjon gir mildere sykdomsforløp, noe som sannsynligvis bidrar til en ytterligere reduksjon i forekomsten og belastningen av senfølger.
Vi mener det er viktig at symptomer tas på alvor og vurderes, og at helsetjenesten har gode tilbud for å utrede og følge opp pasienter med senfølger etter covid-19.
Jan Frich, områdedirektør, Folkehelseinstituttet
Signe Flottorp, forskningssjef, Folkehelseinstituttet
Jan PW Himmels, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet
