Tøffere prioriteringer blir den nye normalen
Helsetjenesten kan hverken betale eller bemanne seg ut av prioriteringsdilemmaene.
Oslo universitetssykehus’ (OUS) budsjett diskuteres i mediene. Endringer i enkelttilbud kritiseres fra ulike hold. Inflasjon og økte strømpriser rammer spesialisthelsetjenesten hardt og gir oss et stramt budsjett for 2023. Det kommer etter flere år med romslig finansiering under pandemien.
Siden 2010 har spesialisthelsetjenesten opplevd en moderat økning i sine budsjetter. Det gjør at overgangen oppleves som brå. Det er forståelig at ansatte synes situasjonen er vanskelig og reagerer når vi må prioritere.
Alle må tenke på helheten
Selv om vi må forholde oss til økonomiske rammer, er det ikke økonomi som skal avgjøre hvordan vi prioriterer. Ledere og fagfolk er best egnet til å gjøre valg innenfor sine områder.
Men ingen kan kun ta hensyn til den ene pasienten man har foran seg, eller til én gruppe av pasienter. Alle må tenke på helheten og ta inn over seg at vi sammen skal løse et felles oppdrag. Det er dette som er å gjøre faglig begrensende valg.
Tøffe prioriteringer blir den nye normalen i helse- og omsorgstjenesten.
Oppgaven er heller ikke valgfri. Stortinget har gitt oss dette oppdraget gjennom prioriteringsmeldingen. Våre ressurser skal brukes på en måte som i størst mulig grad sikrer god og forsvarlig helsehjelp etter kriteriene alvorlighet, nytte og ressurs.
Det kan ikke fortsette
OUS er en stor virksomhet. Årsbudsjettet for 2023 er på 29 milliarder kroner. Vi har over 20.000 årsverk.
Siden 2019 har bemanningen økt med 1000 årsverk. For 2023 budsjetterer vi med 400–500 færre årsverk. Sykehuset vil likevel ha flere årsverk ved utgangen av 2023 enn for fire år siden.
I årene fremover blir det færre nyutdannede helsearbeidere å ansette. Særlig vil vi mangle spesialisert personell. Helsepersonellkommisjonen kommer til å peke tydelig på dette.
OUS’ aktivitet er 5 til 7 prosent lavere enn ventet. Faktum er at vi aldri har brukt mer ressurser pr. behandlet pasient enn nå. Det kan ikke fortsette. Det er rett og slett ikke et realistisk scenario at vi kan betale eller bemanne oss ut av krisen.
Må arbeides langs flere spor enn prioriteringer
Mange av endringene som vurderes ved OUS, er ikke endelig besluttet. De diskuteres av ledere, ansatte og tillitsvalgte. Det gjøres risiko- og sårbarhetsvurderinger av alternativene. All behandling ved OUS skal være god og forsvarlig.
Det må arbeides langs flere spor enn prioriteringer. Samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten må styrkes. Flere tilbud bør innrettes og koordineres fra ett punkt – med én felles eier.
Aktuelle områder hvor dette kan prøves ut, er fødselsomsorgen, deler av psykisk helsevern og geriatri. Det avgjørende er at eierskapet følger pasientforløpet, ikke institusjonene.
For det tredje må spesialisthelsetjenesten organisere og innrette sin drift mer fleksibelt.
Helsetjenesten må bli mindre byråkratisk
«Superspesialiseringen» av tjenestetilbudet har gitt gode resultater. Ulempen er at man ikke i stor nok grad har evnet å bruke spesialisert fagkompetanse på tvers. Med kritisk mangel på spesialisert kompetanse må vi justere oss mot en mer robust organisering.
Helsetjenesten må også bli mindre byråkratisk. Ved OUS skal direktørens stab kutte mest av alle, 5 prosent. Når vi nå gjennomgår oppgaver vi «må», «bør» og «kan» gjøre, blir det avgjørende at unødvendig byråkratisk virksomhet og kontroll fjernes.
I budsjettet for 2023 prioriterer vi to klinikker, Psykisk helse og avhengighet og Kvinneklinikken. De to får en økning i budsjettene for 2023, mens de andre klinikkene får reduserte budsjetter.
Vi står overfor store utfordringer i helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer. Det er ingen vei utenom at vi gjør gode prioriteringer basert på lederes og fagfolks beste kunnskap om våre felles pasienters behov.
