Folkeforvirringen
Når Folkeopplysningen svarer på kritikken, viser de også den manglende forståelsen av problemstillingen de ønsket å belyse.
I et debattinnlegg i Aftenposten 17. oktober skriver redaksjonen i «Folkeopplysningen» at de ønsket å undersøke psykisk helsevern og unges psykiske helse. Her er den største mangelen. For episoden handler ikke om psykisk helsevern, men om forskningen på effekten av psykoterapi som enkeltmetode.
Det er forskjell på forskning og behandlingstilbudet ungdom mottar i psykisk helsevern. I forskning er målet å isolere virkningsfulle enkeltelementer fra andre samtidig virksomme elementer. I behandling vil vi bruke alt som virker. Det er grunnen til at psykologer kombinerer ulike effektive faktorer og tilpasser behandlingen til individet som søker hjelp.
En psykolog gir også råd om fysisk aktivitet, sosial kontakt og mer. Vi kan henvise til medisinsk utredning eller økonomisk rådgivning. Det er derfor de offentlige helsetjenestene er organisert tverrfaglig med psykologer, leger, sykepleiere og sosionomer som samarbeider om å gi behandling som virker.
Den andre mangelen finner vi i Folkeopplysningens tolkning av effekten av psykoterapi. Man kan diskutere hvorvidt den strenge tolkningen eller den mer sjenerøse tolkningen er den mest presise. Det vesentlige er at begge faktisk er tilfredsstillende effekt innen helseforskning. Den er også like god eller bedre enn effekten av mange vanlige medikamenter man tar for fysiske lidelser.
Likevel skal vi gi Folkeopplysningen honnør for å løfte et viktig poeng i sitt innlegg. Nemlig at det er umulig for en kliniker å vite sikkert om en pasient faktisk blir bedre av behandlingen som mottas. Det er derfor vi gjentatte ganger har bedt om mer hensiktsmessig måling i tjenestene. Norske psykologer ønsker med andre ord å bli sett i kortene og øke kvaliteten på hjelpen vi gir.
Til alle dere som er i tvil, vil vi si: Trygg, veldokumentert og effektiv hjelp finnes i det norske helsevesenet.
Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen
