Hijabpåbudet har alltid vært omstridt i Iran. Også blant regimets støttespillere.
Men denne gangen frontes kravet om å fjerne hijabpåbudet i gatene og har fått oppslutning på tvers av skillelinjer i befolkningen. Det kan bety ny sprengkraft i saken.
I flere iranske byer har demonstranter inntatt gatene med krav om å fjerne påbudet om at alle kvinner må bære hijab. Det er langt ifra første gang hijabpåbudet møter motstand.
Helt siden Den islamske republikken ble etablert i 1979, er påbudet blitt diskutert, både blant republikkens støttespillere og i den øvrige iranske befolkning. Det som er nytt nå, er at det også er utgangspunkt for store protester mot regimet.
Økt kontroll fra moralpolitiet
Hijabpåbudet er nedfelt i Irans straffelov. Her står det at kvinner som opptrer offentlig uten en anstendig hijab, skal fengsles i alt fra ti dager til to måneder eller betale en bot.
Det er det såkalte moralpolitiet som overholder at loven blir fulgt. De gjennomfører jevnlige kontroller i bygatene og belærer særlig unge mennesker om hvordan disse skal gå kledd.
Det var en slik kontroll som rammet 22 år gamle Mahsa Amini, i likhet med mange andre iranske ungdommer.
Det er heller ikke bare jenter som korrigeres for å kle eller oppføre seg umoralsk. Også gutter risikerer bot hvis de har for stramme jeans eller bruker for mye hårgelé.
Den siste tiden har også kontrollene økt. Etter at president Ebrahim Raisi kom til makten i fjor sommer, har det vært en endring i konservativ retning. I august innførte han strengere restriksjoner for hva slags klesdrakt som skulle aksepteres offentlig. Dette resulterte i flere og strengere kontroller.
Omfattende diskusjoner om hijabpåbudet
I forbindelse med mitt doktorgradsarbeid intervjuet jeg flere, både menn og kvinner, som var aktive i revolusjonen som resulterte i etableringen av Den islamske republikken i Iran.
Mange fortalte at de var imot sjahen og støttet ideen om en revolusjon i landet. Men da det viste seg hvilke konsekvenser innføringen av republikken hadde særlig for kvinnene i landet, var det mange som protesterte.
Allerede da hijabpåbudet ble annonsert i 1979, ble det møtt med motstand.
Ayatollah Khomeini, hjernen bak Den islamske republikken Iran, erklærte i en tale den 7. mars 1979 til den iranske befolkningen at kvinner skulle ta seg jobber, men også sikre at de var anstendig kledd i offentligheten ved å bruke hijab.
Dagen etter, den 8. mars, samlet mange kvinner seg i Teheran for å markere den internasjonale kvinnedagen og for å demonstrere mot Khomeinis hijabpåbud.
«Hijab skal være frivillig»
Spørsmålet om kvinners klesdrakt var også tema for et eget seminar avholdt året etter.
Politikere og kvinnerettighetsaktivister som Azam Taleghani og Zahra Rahnavard med flere, som i utgangspunktet hadde støttet innføringen av en islamsk republikk, tok til orde mot klespåbudet.
De fremholdt at kravet om anstendig klesdrakt ikke bare skulle gjelde kvinner, men også menn. Samtidig understreket de at bruk av hijab skulle være frivillig.
Dette er krav som flere iranske politikere og aktivister har holdt fast ved, også de som fortsatt støtter dagens styresett.
Bred oppslutning
De siste årene har protestene mot hijabpåbudet tiltatt og blitt mer synlig.
I 2014 begynte iranske kvinner å ta bilder av og filme seg selv uten hijab og postet det på sosiale medier under emneknaggen «My stealthy freedom». I starten var bildene av kvinner som befant seg langt vekk fra iranske myndigheters overvåking: på fjellet, på stranden, i private hager og i bakgårder skjult fra offentlighetens blikk.
I desember 2017 gikk kampanjen inn i en ny og mer synlig fase. I forbindelse med en rekke sosiale og økonomiske protester som ble holdt flere steder i Iran, stilte en kvinne seg på en strømboks på Enghelab-gaten, en av Teherans hovedgater.
Videosnutter og bilder av at hun svingte en pinne hvor hun har knyttet sin hvite hijab, ble raskt spredt verden over. Snart dukket det opp stadig flere bilder av kvinner som svingte sine hijaber.
Det var heller ikke bare den sekulære delen av befolkningen som protesterte. Det kom også bilder av kvinner kledd i chador (en heldekkende drakt som er utbredt i Iran) som også viftet med tørklær, og til og med en mulla (en sjiamuslimsk rettslærd) som viftet med en lånt hijab.
Disse bildene vitner om at protestene mot hijabpåbudet har bred oppslutning.
Samtidig er det store splittelser i befolkningen. Republikken har fortsatt mange støttespillere, men det er også flere iranere som ønsker endringer.
Ny sprengkraft
Hver kveld tar unge mennesker til gatene og roper slagord som «kvinne, liv og frihet» og «død over diktatoren». Demonstrantene blir slått hardt ned på, slik vi også har sett tidligere.
Situasjonen er likevel litt annerledes. Det er første gang kvinners valgfrihet over egen kropp er utgangspunkt for protestene.
Kravet har også gjenklang tilbake til starten av Den islamske republikken. Men denne gangen frontes det i gatene og har fått oppslutning på tvers av skillelinjer i befolkningen.
Det kan bety at det er ny sprengkraft i saken.
