Debatt

Stråling kan gi helseskade | Gunnar Saxebøl

  • Gunnar Saxebøl, fagdirektør, Statens strålevern
Vi deler ikke Kjellevands bekymring for at vi lider av konstant underbestråling, særlig ikke innen medisinsk strålebruk, skriver Gunnar Saxebøl i Statens strålevern.

Det er mange forhold som påvirker effekter og risiko knyttet til medisinsk strålebruk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Medisinsk stråling er ikke farlig likevel» er tittelen på røntgenlege Tor Ole Kjellevands kronikk i Aftenposten 3. juni.

Han hevder strålingsdosene folk får gjennom en røntgenundersøkelse ikke er farlig, men tvert imot kan være helsebringende.

Han mener myndighetene må forlate teorien som har vært retningsgivende for strålevern i mange tiår, den såkalte Linear Non-Threshold-teorien – LNT-teorien.

Den bygger på antagelsen om at risikoen for å få kreft fra stråling er proporsjonal med strålingsdosen.

Kjellevand har rett i at denne teorien er retningsgivende for strålevern, men teorien har også vært gjenstand for diskusjon.

Norge, som de fleste andre land, baserer regelverk og forvaltning på anbefalinger fra FNs vitenskapelige komité, UNSCEAR, fra den internasjonale komiteen for strålevern, ICRP og fra Verdens helseorganisasjon.

Gunnar Saxebøl.

De to førstnevnte har vurdert effekter av stråling på mennesker siden henholdsvis 1958 og 1928.

Beheftet med usikkerhet

Forskning om helseeffekter ved lave stråledoser er beheftet med usikkerhet.

Mange teorier har vært fremmet, men uten entydig svar, og ved svært lave doser vil man kanskje aldri kunne bestemme hvilken teori som er riktig. Da beskriver LNT-teorien best den samlede kunnskapen vi har om langtids helseeffekter av stråling.

Den opparbeidede kunnskapen om virkningen av stråling på liv og helse har dannet grunnlaget for strålevernprinsippene:

Berettigelse: Strålebruken er berettiget når fordelene er større enn ulempene for individ, samfunn og miljø.

Optimalisering: Strålebruken skal utføres slik at stråledosene blir lavest mulig, alle forhold tatt i betraktning.

Dosebegrensning: Fastsatte dosegrenser for individ eller befolkning skal forhindre akutte helseskader og bidra til at risikoen for sene helseskader blir akseptabelt lave.

Det blir for enkelt og unyansert når Kjellevand bruker begreper som «farlig» eller «ikke farlig» om medisinsk strålebruk.

Det er mange forhold som påvirker effekter og risiko knyttet til medisinsk strålebruk.

Slike forhold er stråledose til organer, strålingstype, tidsforløpet for bestrålingen, pasientens alder, kjønn, vekt, individuelle strålefølsomhet, doser fra tidligere undersøkelser og så videre.

Lider ikke av konstant underbestråling

Vi deler ikke Kjellevands bekymring for at vi lider av konstant underbestråling, særlig ikke innen medisinsk strålebruk.

Tvert imot skriver Helsedirektoratet i sin rapport «Overdiagnostikk og overbehandling 2013» at 25–30 prosent av billeddiagnostiske undersøkelser er antatt ikke å være berettiget.

I Norge gjennomføres det i dag nærmere én million CT-undersøkelser årlig, en frekvens som er høyest i Norden.

Kjellevand skriver at han håper offentlige myndigheter ikke vil basere strålevernpolitikken på ubegrunnet frykt.

Det gjør vi ikke i dag, og det kommer vi heller ikke til å gjøre i fremtiden.


På Twitter: @Straalevernet

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Stråling