Debatt

Som man utreder, ligger man

  • Stein B. Kvae

Etter filmregissør Erik Poppe utbrøt fra scenen i Haugesund at vinnerfilmen <i>Tusen Ganger God Natt</i> var laget på den forrige regjeringens budsjett, har mange fått med seg filmprodusentenes mistillit til kulturministeren, skriver Stein B. Kvae. Foto: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Norske filmprodusenter uttrykker bekymring overfor kulturministerens arbeid. Det kan være vanskelig å forstå hva alt bråket handler om, kanskje også for Thorhild Widvey selv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter filmregissør Erik Poppe utbrøt fra scenen i Haugesund at vinnerfilmenTusen Ganger God Natt var laget på den forrige regjeringens budsjett, har mange fått med seg filmprodusentenes mistillit til kulturministeren.

Stein B. Kvae

Ettersom utspillene kastes frem og tilbake, er det utfordrende å holde diskusjonen fast ved årsakene til alt bråket.

Demokratisk kulturpolitikk

Denne bakgrunnen er viktig for dem som er opptatt av god og demokratisk kulturpolitikk, og for alle som har stemt høyrevennlig på grunn av løfter om forutsigbare rammebetingelser i næringslivet: Konflikten starter med Widveys kulturbudsjett, offentliggjort november 2013.

Les også:

Les også

Vi har fått en uengasjert minister, uten personlige standpunkt og som stadig henviser til ulike rapporter

Her kutter hun mer i filmbudsjettet enn den rødgrønne regjeringen noensinne økte samme budsjett innenfor ett budsjettår (korrigert for prisstigning).

Innovasjonsfiendtlig

Ved budsjettfremleggelsen kommenterte ministeren de minste positive endringer; som fem hundre tusen til en teatergruppe og dobling av støtten til et kor, mens det eneste kuttet hun velger å forklare, er en reduksjon i støtte til produksjon av papiraviser. Her legger Widvey vekt på at hun anser produksjon av papiraviser som direkte innovasjonsfiendtlig, og at støtte i denne sammenheng må forstås som skadelig. Ministeren sier intet om filmpolitikk under fremleggelsen, men vi oppdager at Kulturdepartementet har kuttet filmstøtten mer enn den «skadelige» produksjonsstøtten til papiraviser – uten noen begrunnelse.

Kutt rammer

Et overordnet kutt, uten politisk retning og forvarsel, havner der Filminstituttet kan kutte hurtig: Nylig fikk vi vite at blant annet tv-drama og utenlandske koproduksjoner rammes. Disse produksjonene har meget lav støtteandel fra Filminstituttet, men støtten er avgjørende for å trekke andre investorer inn. Dermed fører kuttet til at tv-produksjoner for inntil 250 millioner må vente på igangsettelse, mens utenlandske filmproduksjoner for inntil 350 millioner ikke blir produsert i samarbeid med Norge.

Grell kontrast

Koproduksjonsfinansiering er gjensidig mellom europeiske land, og kuttet vil etterfølgende gi norske filmer problemer med å finne internasjonale samarbeidspartnere og finansiering. Ministerens ubegrunnede kutt rammer dermed norske film— og tv-dramaproduksjoner for over en halv milliard, og står i grell kontrast til Widveys uttalelse om at fjorårets kutt ikke var stort nok til å ha særlig innvirkning (Dagsavisen 14. august), og ikke er større enn halvannen norsk film (NRK Aktuelt, 3. september).

Kulturministeren kuttet filmstøtten innen hun skaffet seg tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene, og ett år senere er alt hun sier om bransjen motstridende eller luftig: Hun påstår å ha «kjempeambisjoner» for bransjen, men lover ikke mer enn å «tilrettelegge for god filmproduksjon i Norge». Hun kritiserer forrige regjering for ikke å bidra til bransjens konsolidering, men blir svar skyldig på hva hun vil konsolidere.

Kulturministerens seneste kronikker bærer overskriften «En filmpolitikk for publikums beste», men underbygges ikke med tanker om hva som skal gagne publikum. Og når man vet at Widvey snakker mest om maktspredning og regionalisering (Dagsavisen 13. oktober), blir det enda vanskeligere å forstå hennes politiske prosjekt og hvor konsolidering passer inn. Det er godt «spunnet» å tenke på publikum og kritisere forrige regjering, men fremdeles mangler det konkrete i ministerens utspill. Det målbare. Innholdet.

Gråter for sin syke mor

Widvey vrir debatten til at bransjen gråter for sin syke mor. At vi må se fremover. Men i den grad bransjen gråter, er det for vår friske mor – som ministeren forsøker å sykeliggjøre. Og vi ser fremover. Lenger enn ministeren. Som eksempel uttalte Widvey før vår debatt i Dagsnytt 18 at neste års Amanda-vinner vil være produsert på den nye regjeringens budsjett. Her avslører hun kunnskapshullet som utløser så mye frustrasjon: For neste års Amanda-vinner vil også være laget på den forrige regjeringens budsjett.

Det å utvikle og produsere en spillefilm tar så lang tid at til og med filmene vi deltar med i 2017 ble igangsatt på forrige regjerings budsjett! Spirene til neste års spillefilmer ble sådd for to til ti år siden, og er resultat av klare politiske signaler om fremtiden. Følgene av Widveys filmpolitikk vil så vidt nå ut til publikum innen neste valg.

Dialogmøter

Kulturdepartementet har bestilt to utredninger og gjennomført to dialogmøter. Når flere filmprodusenter roser den siste utredningen, er det viktig å bemerke at det de roser, er det uavhengige konsulentselskapets evne til å skaffe seg overblikk over bransjen – ikke kulturministerens politiske ideer. Dette kan misforstås i Widveys kronikker. I den seneste debatten begår ministeren også den retoriske bragden å bagatellisere kutt i filmstøtten, men samtidig fremheve at tre av fire norske filmer går med underskudd – selv om det motsatte funn vel ville være en bedre årsak til å kutte?

Gjennomfører rammekutt

Hun kaller filmstøtte «offentlig forbruk» og «kostnader» fremfor «investeringer», hun deler film i kategoriene «smal film» og «god film» og i skatteincentivdebatten er hun uklar på hvordan hun forstår forskjellene og sammenhengen mellom næring og kultur i filmproduksjon. Utredninger kan alltid finne svarene man ønsker, og det er relevant å spørre Widvey om hennes politiske prosjekt innen hun presenterer sitt kommende kulturbudsjett.

Produktiviteten er høyere, eksporten er høyere og den private deltagelsen er høyere enn noensinne i norsk filmproduksjon. Norsk film kan sette publikumsrekord i 2014, noe som medfører et ekstraordinært behov for midler til den suksessbaserte «etterhåndsstøtten». Kulturdepartementet og Thorhild Widvey kunne brukt muligheten til å forbedre en svakhet i det gamle støttesystemet, og bevilget et kortsiktig, ekstra tilskudd. I stedet gjennomfører hun et rammekutt som treffer igangsettelse av nye prosjekter med dobbel kraft.

Kulturministeren har gjort debatten om norsk filmpolitikk til en debatt om hvor mye kutt man kan tåle, fremfor å se mulighetene i å øke støtten til det mest vellykkede spleiselaget i norsk kulturliv. Kan ikke kulturministeren forsvare vår suksess, hvem kan da gjøre det?

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Dette er kulturlivets forventninger til statsbudsjettet

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 30. mai

  3. SPORT

    Nå tar kulturministeren rotta på NIF-ledelsen

  4. KULTUR

    Mediemangfoldsutvalget og Knut Olav Åmås får kritikk for å være «politisk urealistiske»

  5. KULTUR

    SV og Arbeiderpartiet med kraftig kritikk av kulturministeren

  6. KRONIKK

    Spillet om Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold