Debatt

Maktens arroganse og uredelighet i sykehussaken | Rolf Kåresen

  • Rolf Kåresen
    Professor emeritus dr.med.

Tiden er inne til å utrede Ullevålsalternativet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rune Slagstad skrev i januar 2018 om maktens arroganse ved Oslo universitetssykehus (OUS) og jeg fulgte opp om uredelighet i argumentasjonen.

Maktarrogansen begrunnet Slagstad med at man så bort fra det de ansatte sa om risiko og unødvendige kostnader, og at to kvalitetssikringsrapporter fra våren 2016 var underslått. De sa at alternativ 2, som innebar at Ullevål ble beholdt som stort akuttsykehus med Traumesenter og Rikshospitalet forble som det er som høyspesialisert sykehus, ikke var tilstrekkelig utredet.

  • Juni 2016: Helse Sør-Øst går inn for å legge ned Ullevål sykehus

Styret ble feilinformert

Den ene (WPE-rapporten) har ledelsen brukt til å hevde at Ullevål ble vurdert og Gaustad (alternativ 3) funnet best. Det til tross for at en av konklusjonene var: «OUS-styret og Byrådet i Oslo har uttalt seg om foreliggende skisserte alternativer og allerede nå anbefalt Alternativ 3. Anbefalinger på nåværende tidspunkt er fattet på et prematurt grunnlag og gir uheldige føringer sammenlignet med et ideelt forløp». Når økonomidirektøren i HSØ nå gjentar at Ullevål er utredet, må det kalles maktarroganse.

Les også

Protesterte mot nedleggelse av Ullevål sykehus

Min begrunnelse for uredelighet er at det har vært holdt tilbake fakta av vesentlig betydning. Eksempler er at da idéfaseprosjektene i juni 2017 ble lagt frem for vedtak om å gå videre med konseptfase-utredning, var samlet pris for de fire 27,3 milliarder kroner. I økonomisk langtidsplan 2019–2027 fra mai 2018 var beløpet oppe i 41,3 milliarder, hvorav 23,9 på Gaustad. Styret ble feilinformert.

Kamuflering

Et annet eksempel er kamuflering av at planene ikke vil dekke befolkningens behov for lokalsykehus i 2030 og enda mindre i 2040. Dersom Ullevål legges ned, vil det i 2030 være 200.000 innbyggere i Oslo og Akershus som står uten lokalsykehus og i 2040 308.000. Fra OUS-ledelsen svares det at dette skal man ta hånd om i fase 2. Men det finnes ikke noe i planen som sier hvordan man skal få det til.

Ullevålsalternativet ikke utredet som det burde

Men den største unnlatelsessynden er at Ullevålsalternativet ikke er utredet som det burde. Om det ikke blir gjort, står man i fare for å gjøre en unødvendig investering på mellom 20 og 30 milliarder.

Det tallet begrunnes slik: Droppe Gaustad 24 milliarder minus, slippe erstatning for Kreft- og Isolatsenteret på Ullevål 2 milliarder, slippe nytt lokalsykehus for 200 000 personer cirka 10 milliarder. Sum: 36 mrd. Fra dette trekkes kostnad for nytt klinikkbygg på Ullevål 6–7 milliarder. Sparingspotensial er dermed cirka 30 milliarder Om man ikke tror at befolkningsveksten vil kreve enda et lokalsykehus, reduseres sparepotensialet til 20 mrd.

Helseministeren tar standpunkt for tidlig

Og når Høie 30. september uttaler «Oslo nye sykehus må bygges nå. Arbeidet kan ikke skyves ut av nye utredninger», tar helseministeren standpunkt før utredningene er ferdig. Når styret i HSØ får saken på nytt, må de vurdere både det administrasjonen legger frem og motargumentene. Min oppfatning er at det er påvist så mange problemer på Gaustad at styret bør aktivere sitt vedtak fra juni 2017 om ikke å utelukke alternativ plassering dersom risikoen på Gaustad er for høy. Tiden er inne til å utrede Ullevålsalternativet.

  • Les også:
Les også

Har brukt seks år og 100 millioner på planer for nye Sykehus-Oslo. Tillitsvalgte er redd Aker vil bli nedprioritert.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Oslo universitetssykehus (OUS)
  2. Rikshospitalet
  3. Debatt