Debatt

Klasserommets kjedsomhet og A, B og C | Victoria Torvik

  • Victoria Torvik
    statsviter og lektor, Drammen videregående skole

De fleste vet at å være ung og å gå på skole også innebærer kjedsomhet og mangel på motivasjon, skriver lektor Victoria Torvik. Men det betyr ikke at elever og foreldre kan true lærere med paragraf 9A5 hvis de ikke liker skolen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Je suis Malkenes og lurer på hvordan jeg gjør jobben etter paragraf 9A5.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Som lektor ved Drammen videregående skole er jeg også Malkenes. Det betyr at også jeg opplever timer av typen M har beskrevet. Jeg skriver, som M, ikke for å trakassere elever, men for å advare mot bruk av paragraf 9A5 når lektorer og lærere bare gjør jobben som klasseledere og samfunnsdebattanter i forsøk på å skape gode læringsmiljø.

M diskuterte ikke paragraf 9A5, men uheldige konsekvenser av opptakssystemet i videregående skole i Oslo. Jeg vil med utgangspunkt i paragraf 9A5 diskutere uheldige konsekvenser for læringsmiljøet i skolen.

Paragrafen kom inn i vår skolehverdag høsten 2017. Jeg husker det gikk et sukk gjennom forsamlingen på møtet. Ikke fordi vi lærere ønsker å trakassere elever, men fordi vi vet at ingen av oss, heller ikke elever, liker å bli irettesatt. De fleste vet at å være ung og å gå på skole også innebærer kjedsomhet og mangel på motivasjon. Å være ung betyr at du til tider er opptatt av andre sider ved livet enn det å jobbe med skolefagene.

Episoder fra hverdagslivet

Det betyr at lærere og elever ikke til enhver tid har sammenfallende interesser og at det oppstår konflikter. Konflikter der en god klasseleder må justere elevers adferd for å kunne undervise og for å skape et godt læringsmiljø. Noen episoder fra hverdagslivet i skolen kan bidra til å belyse utfordringene.

Elev A ser på film. Han har ikke fått med seg at timen har begynt. Han får beskjed om å slutte med det. Elev A syns det er en utidig påpekning for han følger med, han har stor simultankapasitet.

Noen dager etter denne hendelsen blir lærer innkalt til sin leder. Mor har ringt og bedt om at sønnen får bytte lærer. Eleven får ny lærer. Mor er ivaretatt. Livet i klassen går videre, men er det en sånn skole vi vil ha?

Far til elev B ringer lærer og sier at datteren er krenket av en lektor som har ledd av henne.

Lektoren sier at hun bruker mye humor i undervisningen, og kan ikke se at hun har opptrådt krenkende. Far godtar forklaringen. Elev C opponerer stadig mot lærer.

En del ungdom er i opposisjon til autoriteter, noe undertegnede synes er en god egenskap. Imidlertid er det slik i et klassemiljø at den type elever tar mye plass. Det medfører at de til tider får beskjed om å dempe seg.

Elev C opplever dette som personlig krenkende, og forteller det til sin mor. Hun ringer lærer og ber henne dempe seg og slutte med å irettesette sønnen.

Beskytte klassemiljø, lærere og elever

Episodene over er mine og enhver lærer sine. De er fra tiden før paragraf 9A5. Men tilsvarende episoder skjer også etter paragraf 9A5 ble en del av vår skolehverdag.

Hva så om de foresatte tar kontakt med ledelsen og påberoper seg paragrafen? Da er vi prisgitt en klok skoleledelse vi har etablert et godt forhold til. Jeg er så heldig å ha det. Ikke alle er så heldige.

Gi oss en paragraf som ivaretar den siden av saken. Det vil beskytte både elever og lærere. I tillegg vil det beskytte klassemiljøet og bidra til at vi kan gjøre jobben vår til beste for alle elever.

Dette er også noe av kjernen i det Adele Matheson Mestad uttaler som jurist i Debatten på NRK 1 torsdag 26. april.

Vi må skille mellom det å føle seg trakassert og det å faktisk være trakassert etter denne lovparagrafen.

Hvis ikke kan vi ikke utføre jobben vår, men må abdisere fra kateteret og overlate klasseledelsen til umotiverte elever. Kjære storting, det var vel ikke hensikten med denne paragrafen?

Utdanningsforbundet har i disse dager foreslått å fjerne den delen av paragrafen som pålegger skoleledelsen å melde videre til skoleeier ved mistanke om brudd på den. Jeg tror ikke det vil gjøre det enklere å lukke disse sakene inne på den enkelte skole. Der er du avhengig av at ledere opptrer klokt. Det gjør de ikke alltid. Det føres til tider prosesser mot enkeltlærere bak lukkede dører.

Jeg frykter at disse vil øke i omfang nå som alle har fått bedre kjennskap til hva denne paragrafen kan brukes til.

Trenger test i rettsapparatet

Som min kollega Anne Grønli formulerte det på NRK1 Debatten torsdag 26. april; det finnes en viss tendens til stalinisme i dagens skoleledelse. Stalins regime er heldigvis over. Vi trenger ikke at det gjenoppstår i ny ham i norsk skolehverdag.

Jeg avslutter med å sende en hilsen til Malkenes.

Saken din er nå snudd. Det har vært kjørt en prosess mot deg. Nå er det du som kan kjøre trakasseringssak mot Utdanningsetaten i Oslo kommune. Flere av oss vil sette pris på å få prøvd denne paragrafen i rettsvesenet. Kanskje er det det som må til for å få forståelse for hvordan den er ment å skulle anvendes?

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Utdanningsforbundet

Oslo-skolen

  1. OSLOBY

    SV-Thorkildsen ønsker ikke å kommentere lønnshoppet blant skoledirektører

  2. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  3. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  4. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  5. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  6. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.