Debatt

Kort sagt, søndag 15. juli

  • Debattredaksjonen

Fastleger, trendy tungebånd og kolesterol. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fastlegene er ikke alene i helsevesenet

Helseminister Bent Høie skriver i Aftenposten den 4. juli at fastlegene skal avlastes og at han allerede har startet evalueringen av dagens fastlegeordning.

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er den klart største årsaken til sykefravær i Norge. Årsakene til muskel- og skjelettlidelser kan være mange og sammensatte, eksempelvis psykiske plager, stress eller andre påkjenninger.

Fastlegene, med sin kompetanse, trenger utfyllende kompetanse for å løse utfordringene knyttet til pasienter med langvarig sammensatt problematikk.

Det er et paradoks at psykomotoriske fysioterapeuter som arbeider med og har spesifikk kompetanse på sammensatte lidelser, traumer og psykiske lidelser, ikke har de samme rettigheter til å møte pasientens behov knyttet til vurdering av sykmelding, henvisningsrett m.m.

Det har manuellterapeuter og kiropraktorer har hatt de siste årene.

Merete Tønder, Leder av faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, Norsk Fysioterapeutforbund

Jorunn Lien, spesialist, psykomotorisk fysioterapi


«Trendy» tungebånd og arrogante leger

I månedens Foreldre & Barn skriver barnelege Sveinung Larsen om oppmerksomheten stramme tungebånd har fått i det siste. Stramt tungebånd kan blant annet gi problemer med amming, fast føde og tale.

Et søk i Facebook-gruppen «Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd» viser at mange foreldre blir avfeid med ord som «trend» og «mote» når de nevner mistanke om stramt tungebånd hos barnet sitt til helsevesenet. Også Larsen viser disse holdningene, der han sammenligner oppmerksomheten med grapefruktdiettens popularitet på 80-tallet.

Det er foruroligende at leger, med all makten de har, avfeier et reelt medisinsk problem på denne måten. Stadig flere familier opplever umiddelbar bedring som følge av tungebåndsklipp, og dette må tas på alvor.

Pågangen helsevesenet opplever skyldes ikke at stramt tungebånd er «trendy», men at kunnskap er i ferd med å spre seg. Istedenfor å avfeie oppmerksomheten, bør legene ønske den velkommen, fordi den kan forhindre underernæring hos barn og bidra til mer forskning.

Solveig Kristine Pedersen, siviløkonomstudent og nybakt mor


Feilaktig om kolesterol og hjerte- og karsykdom

I Aftenposten 9. juli er Thor Foseid og Julia Schreiner Benito kritiske til vår Viten-artikkel, hvor vi på en populærvitenskapelig måte forklarer at mettet og flerumettet fett påvirker gener og dannelse av proteiner ulikt. Foseid og Schreiner Benito kommer med flere feilaktige påstander.

Det er enkelt å komme med ernæringspåstander. Det utfordrende er å begrunne påstandene med vitenskapelig dokumentasjon og forklare de molekylærbiologiske mekanismene som ligger bak helseeffektene. Foseid og Schreiner Benito kommer med påstander om at høyt kolesterol ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og at statiner ikke reduserer risikoen. Her tar de grundig feil.

Det er solid dokumentasjon på at høyt LDL-kolesterol øker risikoen, og at statiner reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Videre er det solid dokumentasjon på flere evidensnivåer om at inntak av mettet fett øker og flerumettet fett reduserer LDL-kolesterolet. Vi har også noe kjennskap til de molekylære mekanismene på gennivå som kan forklare dette, men mye forskning gjenstår.

Vibeke H. Telle-Hansen, Førsteamanuensis Oslo Met, Mari Myhrstad, førsteamanuensis Oslo Met og Stine M. Ulven, professor Universitetet i Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt