Debatt

Norsk fredsarbeid i Colombia er en ubetinget suksess | Henrik Wiig

  • Henrik Wiig
    Forsker, OsloMet, og adm.dir. C2Biotrade

Fernando Vergara / TT / NTB scanpix

Lite av fredsavtalen er gjennomført. Likevel er det et ugjenkallelig faktum at FARC-geriljaen har lagt ned våpnene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fernando Vergara / TT / NTB scanpix

Henrik Wiig

Tron Ljødals kronikk påstår at fredsavtalen i Colombia har feilet. Han mener norske tilretteleggere ikke bør likestille geriljagrupper og regjeringer i fredsforhandlinger.

Lite av avtalen er gjennomført og flere avhoppere fortsetter som kriminelle. Likevel er det et ugjenkallelig faktum at FARC-geriljaen har lagt ned våpnene og nå er en ren politisk organisasjon. Norsk fredsarbeid er dermed en ubetinget suksess.

Les også

Les også: Tidligere FARC-leder ber om unnskyldning

Politisk fred

Til tross for regional lovløshet og økt kokaproduksjon, har fraværet av politisk væpnet konflikt skapt optimisme og fremtidstro. Politisk fred var trolig nødvendig for OECD medlemskap.

Med fredsavtalen kommer turister, handelsavtaler og internasjonal kapital, særlig innen landbruk og bioenergi. Gode lønninger og ordnede arbeidsforhold tiltrekker kokabønder og eliminerer dermed årsaken til volden.

FARC måtte lokkes til forhandlingsbordet uten å tape ansikt, våpennedleggelse kan lett oppfattes som en ren overgivelse. Forhandling mellom tilsynelatende likestilte parter og mange års finsliping på en 300 siders fredsavtale som detaljert beskriver samfunnsutviklingen, var trolig nødvendig for at FARC skulle frestå som en politisk aktør.

Partene visste trolig at dokumentet var verdiløst i øyeblikket våpnene ble innlevert. Prosessen er til dels et spill for galleriet. Ingen sittende regjering eller folkeavstemning kan binde folkevalgte forsamlinger, domstoler og kommende regjeringer.

Nederlaget

Indirekte kunne fredsavtalen likevel stake ut en helt ny politisk kurs for landet. En seier i folkeavstemningen ville dreie velgerne mot venstre, og flere folkevalgte med vilje til å implementere innholdet. Slik gikk det ikke. I overmot definerte avtalen en uønsket samfunnsutvikling for flertallet. Etter nederlaget snudde stemningen. Santos mistet støtte i parlamentet og implementeringen satt på vent og nå trolig gravlagt av nyinnsatte, høyreorienterte president Duque.

Ironisk tippet det norske kjønnsperspektivet avstemningen i feil retning. Ordet «kvinne» sto nevnt over 200 ganger og lesbiske, homofile og transseksuelle rettigheter var behørig understreket. Protestantiske frikirker og konservative katolikker mente avtalen truet familien som bærende samfunnsinstitusjon og stemte nei.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Colombia
  2. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Nei, Norges fredsinnsats i Colombia er ingen suksess

  2. VERDEN

    Geriljasoldatene la ned våpnene etter 50 års krig. De ble lovet et vanlig liv. Nå vender stadig flere tilbake til jungelen.

  3. KRONIKK

    Norsk fredsmegling er medskyldig i Columbias tragedie

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Ingen omkamp om fredsavtale

  5. VERDEN

    Tidligere FARC-forhandler varsler ny væpnet kamp i Colombia

  6. VERDEN

    Colombia på vei mot ny væpnet konflikt