– Jeg kjenner sysselsettingsdefinisjonene, Rolness | Anniken Hauglie

  • Anniken Hauglie

Vi stirrer oss ikke blinde på tall fra enkeltstatistikker når vi vurderer utviklingen, utsiktene eller om politikken virker.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest Kjetil Rolness' kronikk «Integreringsbløffen» er at mange som vi tror er i full jobb, kun jobber noen timer i uken. At de regnes som sysselsatt, men bare har en mikroskopisk strøjobb her eller et arbeidsmarkedstiltak der.

Det stemmer ikke. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at under to prosent av sysselsatte innvandrere har en avtalt arbeidstid i intervallet en til seks timer i uken. Men ja: Rolness har helt rett i at innvandrerbefolkningen jobber mindre, og til dels klart mindre enn majoritetsbefolkningen. Regjeringens mantra er: Skal vi sikre fremtidens velferd, må flere komme i jobb. Vi er avhengige av å få opp andelen innvandrere som jobber, betaler skatt og bidrar til fellesskapet.

Integreringsløft og inkluderingsdugnad

Det viktigste vi gjør er å anerkjenne hva vi står overfor og ta tak i utfordringene. Regjeringen har varslet to viktige grep: Et integreringsløft som skal få flere innvandrere i jobb og en inkluderingsdugnad for å få flere med hull i CV-en i jobb.

Regjeringen har også vært klinkende klar på at vi må stille krav til aktivitet i velferdsordningene våre. Det må bli slutt på passivt å motta ytelser.

Les også

SSB svarer Rolness: Gode tall på sysselsetting blant innvandrere | Tonje Køber

Kunnskapsministeren har varslet at det betyr tydeligere krav til kommunene som har ansvaret for introduksjonsprogrammet og til hver enkelt som kommer hit. Flere må få fagbrev og formell kvalifisering, i stedet for å bli sendt på en runddans av NAV-kurs. I desember legger Regjeringen frem en ny integreringsstrategi.

Fakta skal ikke skyves under tepppet

Vi lykkes ikke med integreringen ved å skyve fakta under teppet. Rolness er opptatt av begrensninger i statistikken når vi skal tolke sysselsetting blant innvandrerne. Jeg er enig med ham i at å slå sammen denne svært heterogene gruppen til ett enkelt tall, ikke gir en dekkende beskrivelse.

At sysselsettingsandelen varierer for ulike grupper innvandrere er velkjent, og for eksempel illustrert i Regjeringens egen perspektivmelding. Og i sammenligninger med majoritetsbefolkningen har vi gjerne fremstilt aldersjusterte tall, slik Rolness synes å være opptatt av.

Definisjonene er godt kjent

SSB-statistikk gir oss gode muligheter til å se på kombinasjoner og fordeling av arbeidstid for ulike grupper. Siden både begrepene «arbeid» og «innvandrere» inneholder en rekke dimensjoner, finnes det også mye statistikk om dette. Spørsmålet er hvordan dette skal settes sammen.

Definisjonene er godt kjent – for meg og for departementet. Derfor stirrer vi oss heller ikke blinde på tall fra enkeltstatistikker når vi vurderer utviklingen, utsiktene eller om politikken virker. Nyanser når ikke alltid frem i mediene, men tallene ligger der og er utgangspunktet for oss når vi utformer både lovforslag og ny politikk.

Regjeringens politikk er faktabasert, og vi tar innover oss de utfordringene vi står overfor. Det gavner ikke integreringsdebatten at man tabloidiserer seg helt vekk fra sakens kjerne. Ikke alt er svart-hvitt. Ei heller sysselsettingstall.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.