Debatt

Slik kan justisminister Tor Mikkel Wara ta pengene fra de kriminelle | Inger A.E. Coll

  • Inger A. E. Coll
    leder, Norsk Øko-Forum

Ingen har en beskyttelsesverdig interesse i å sitte med utbytte fra straffbare handlinger, skriver Inger A.E. Coll. Hun oppfordrer Justisminister Tor Mikkel Wara (bildet) til å finne frem lovforslaget fra skuffen. Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

Ta pengene fra de kriminelle, Wara!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politiets inndragningstall er for lave. Det er Riksadvokaten og Politidirektoratet enige om. Dette betyr at forbrytere i dag får sitte igjen med utbyttet fra de straffbare handlingene sine, også der de må sone i fengsel.

Årlig utbytte av straffbare handlinger i Norge er vanskelig å beregne, men en forskningsrapport fra Politihøgskolen i 2011 indikerer et nivå på selve utbyttet på cirka 45 milliarder kroner pr. år.

I 2018 er det bare inndratt drøyt 100 millioner kroner av disse. Dette er et håpløst lavt beløp.

Politiet klarer i dag bare å inndra millionbeløp av milliardene de kriminelle sitter igjen med i utbytte. I skuffen har justisminister Tor Mikkel Wara et fiks ferdig lovforslag som kan løse situasjonen, mener Inger A.E. Coll. Norsk Øko-Forum

Lovforslaget ligger i skuffen

De eksisterende inndragningsreglene er altså ikke tilstrekkelige til hverken å begrense kriminaliteten generelt, eller den godt organiserte og profittdrevne gjengkriminaliteten spesielt.

Siden 2015 har Justis- og beredskapsdepartementet imidlertid hatt et fiks ferdig lovforslag om sivilrettslig inndragning liggende i skuffen. I lys av den kriminalitetsutviklingen vi ser nå, er det på tide at justisministeren tar dette forslaget opp i Stortinget. Da kan de folkevalgte få vise hva de mener bør skje med utbytte av kriminalitet.

Er det for optimistisk å tro at det blir tverrpolitisk enighet om at ingen bør få beholde utbytte av straffbare handlinger, og at dette må bli synlig i norsk lov?

Les også

Aldri har så mange vært dømt til forvaring. Men fengslene får færre ressurser. Nå slår vi alarm.

En ren sivil prosess

Forslaget om sivilrettslig inndragning innebærer i korte trekk at nettoverdien av ting som er direkte utbytte av straffbare handlinger skal kunne fratas den som sitter med utbyttet, etter at en domstol har vurdert saken. Hvis retten mener at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at tingen er utbytte av en straffbar handling, skal verdien inndras til fordel for statskassen. Det er ikke noe vilkår om at noen er dømt for den straffbare handlingen som utbyttet kommer fra. Det er en ren sivil prosess.

Hensynet bak reglene er at ingen har en beskyttelsesverdig interesse i å sitte med utbytte fra straffbare handlinger, og at det er statens oppgave å sørge for å «nullstille» kriminaliteten. Mange land har allerede denne formen for lovgivning, og både Verdensbanken og FN har i mange år anbefalt sivilrettslig inndragning som virkemiddel i arbeidet mot kriminalitet. Det norske forslaget ligger helt tett opp til Verdensbankens anbefaling.

Inndragning av utbytte kan føre til at kriminelle mister ansikt og status, mener Inger A.E. Coll. ILLUSTRASJONSFOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kriminelle mister ansikt og status

Forslaget som ligger i justisministerens skuff vil altså kunne løse noen av de utfordringene vi nå står overfor med gjengdannelsene i Oslo øst med koblinger til arbeidslivskriminalitet. Hvis sivilrettslig inndragning vedtas, vil det være mulig å gå direkte på utbyttet og for eksempel ta utbytte som kriminelles familier nyter godt av. Dette kan føre til at kriminelle mister ansikt og status, gi en tydelig signaleffekt og på den måten virke forebyggende. I tillegg vil ordningen i realiteten bli selvfinansierende og etter kort tid faktisk tilføre statskassen midler.

Som motargument kan man si at Norge ikke har lignende regler pr. i dag. Men, er et slikt argument relevant? Endring av lovene er jo en forutsetning for at ikke lovene blir utdaterte, ikke lenger er effektive eller kan løse problemene i den virkeligheten man plutselig står i.

Vi vil utfordre justisministeren til å legge frem dette lovforslaget for Stortinget snarest mulig. Innføring av sivilrettslig inndragning gir en vinn-vinn-situasjon – kriminelle midler inndras og pengene kan brukes til gode, samfunnsnyttig formål.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kriminalpolitikk
  2. Økonomisk kriminalitet
  3. Gjengkriminalitet

Relevante artikler

  1. NORGE

    De skal avverge drap og ta mektige bakmenn. Nå får de refs av statsadvokaten for ikke å ta nok penger fra kriminelle.

  2. NORGE

    Regjeringen vil gjøre det straffbart å være gjengmedlem

  3. OSLOBY

    Oslo-politiet vil stramme grepet: Vil gi ungdomskriminelle innetid og oppholdsforbud

  4. OSLOBY

    Byrådslederen krever tiltak etter knivvold i Oslo - politimesteren ber om innvandringsstopp

  5. POLITIKK

    Jusprofessor om kriselov mot koronaviruset: Åpner for å gjøre ting som vi i dag ikke kan forestille oss

  6. POLITIKK

    Listhaug: Foreslår dobbel og firedobbel straff i belastede bydeler