Debatt

Heia den elleville heiagjengen!

Hvorfor er det mer enn greit nok å heie frem Birken-lyn, mens det er pubertalt, useriøst og flåsete å rose noen som er fantastisk flinke i jobben sin, så lenge de er kvinner?

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Jeg har jobbet 20 år med å utvikle digitale tjenester, samt som bladfyk i mediebransjen. En skulle tro at det hadde gjort meg immun mot idioti. Det trodde jeg faktisk selv også, inntil jeg leste Aftenpostens artikkel «— Den sterke mannen er ikke lederidealet. Den lekne kvinnen er den nye sterke mannen».

Når jeg tidligere har deltatt i den offentlige debatten, har jeg enten holdt meg til rent faglige ting, som teknisk nerding og momsplikt eller ei for media, eller til livsbejaende temaer som mat, musikk og Oscar-kjoler.

Kvinne som raser

I dag velger jeg å være en kvinne som raser, og jeg er ikke ironisk, selv om jeg er eksakt like gammel som ironisjefen Mann (44), alias Bård Tufte Johansen.

Ine Thereze Gransæter

«Kvinner i posisjon heier hverandre frem på sosiale medier med store ord, komplimenter og smilefjes», skriver Aftenposten, med et skrått og elitistisk hipsterblikk ned på Folk Flest.Eller grasrota (eventuelt gressroten, som Aftenposten omtalte folkedypet som i gamledager).

«— Personlig føler jeg for å skru av hele internett når jeg ser det. Jeg orker ikke å lese. Det er kanskje fordi jeg er mann. Det er for mye, og det er fullstendig ukritisk. Det er et nytt fenomen at godt voksne kvinner på over 40 år bruker et språk som tenåringer. Nå er det «fineste» den og den som gjelder. For noen år siden var det «you go, girl!», siteres Opinion-partner og analytiker Ole Petter Nyhaug, som også påtar seg rollen som kjønnsforsker og mener det ligger i kvinners natur å være «mer støttende, empatisk og positiv enn en mann».

Det er altså greit å være kvinne, og synlig, så lenge man ikke oppfører seg som en, eller uttrykker seg offentlig som om man var en del av folk flest?

Noe å se opp til

Noe så frekt å rakke ned på måten man gir ros på, og at det er for mye av den, bare fordi det ikke skjer subtilt eller med samme ordlyd som man selv er vant til å bruke.

Bølgen av kvinner som offentlig heier hverandre frem, heier faglig dyktighet frem, og graver frem gode forbilder som faktisk har utrettet noe, fått til noe, er noe å se opp til, ja det synes jeg er intet mindre enn både fint og flott, og desidert noe å like. Både på Facebook og i den analoge verden.

Og hvem er det som stiller som selvoppnevnte dommere for hvordan «vi» bør uttrykke oss i sosiale medier for å fremstå som saklige nok, faglig tunge nok og unngå å bli satt i en prepubertal bås der det allerede sitter en gjeng med rosabloggere?

Ole Petter Nyhaug er ikke alene, ei heller om å være hobbykjønnsforsker. For jeg har gjort en interessant, empirisk observasjon på Facebook og Twitter: Dommerne som offentlig ironiserer og dømmer måten enkelte velger å uttrykke seg på i sosiale medier, har i 9 av 10 tilfeller minst to centimeter langt hipsterskjegg. Og vi vet jo alle nå at det skjegget ikke er ekte, men kjøpt og betalt med ironisk opptjente kroner.)

Det er de samme hipsterdommerne som ironiserer over nyord som «feiltastisk» og «framsnakking», mens de selv poster bilder fra søndagstaco fra en «unik» tilværelse med 170 andre nordmenn på South by Southwest-techfestivalen i Austin, Texas - i stedet for å dele et eneste ord om hva de har reist til USA for å lære faglig.

Er dette seriøst et samfunnsproblem?

Jeg synes det er søtt og litt naivt, men får ikke lyst til å skru av hele internettet av den grunn, selv om dette er godt voksne menn på over 40 år som smiler på bilder med tacorester i skjegget, før de drar hjem og tar betalt for å fortelle oss hva hva som er korrekt å synes å tenke i verdens rikeste land i 2014..

OK, vi kan alle være enige i at fyndord som «fremsnakking» og «feiltastisk» fort kan føles litt kleint og påklistret i en befolkning som er mer opptatt av klister på skiene enn av å dyrke frem klisterhjerner. Men det betyr ikke at ordene uttrykkes uten dypeste mening av den grunn.

Så, kan et menneske få for mye ros, eller få feil ros, og vil det over-rosede mennesket i så fall utvikle seg til å bli et sant helvete av et tomt og oppblåst egoskall? Er dette seriøst et samfunnsproblem?

La oss gå til idretten. For eksempel Norges (inntil Sotsji) paradegren: femmila på ski. Langs hele løypa står støtteapparatet, sekunderer frem, roper DU KAN KLARE DET, DU ER FLINK, STÅ PÅ, DETTE LIKER VI. FLINK FLINK FLINK, enten de brekker staven eller ramler i siste sving.

Trenere og fans står side om side og heier skiheltene frem til seier. Etterpå roser vinnerne støtteapparatet, til og med smøreteamet, fordi de ikke hadde klart å bli best uten dem.

Kritikk og debatt er det mer enn nok av. Det er rosen som er mangelvare, så kom ikke her og ukritisk diss det vakreste vi har for å vise at vi unner andre og hverandre suksess.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Tidligere mammablogger: Barndom selges. Høyeste bud gjelder.

  2. DEBATT

    Som kvinne i politikken savner jeg flere med-kvinner | Rebekka Borsch

  3. KULTUR

    – Jeg er redd når jeg mottar drapstrusler, men det skal ikke hindre ytringsfriheten min

  4. LANGRENN

    Hun vil ikke bli Northugs nye sjef

  5. LANGRENN

    «Spissen som aldri får ballen i mål»

  6. NORGE

    Mannegruppa Ottar beskyldes for hets mot unge jenter. Nå har tusenvis meldt seg ut av Facebook-gruppen.