Debatt

Lave renter kan bidra til økt ulikhet | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen

I desember varslet Norges Bank at styringsrenten skulle settes opp mot 2 prosent innen utgangen av 2021. På bildet: Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norges Bank vil heve renten 21. mars. Spenningen er knyttet til hvor raskt og hvor høyt sentralbanken vil heve rentene etter det.

I desember varslet Norges Bank at styringsrenten skulle settes opp mot 2 prosent innen utgangen av 2021, noe som vil bety at boliglånsrenten i snitt vil nærme seg 4 prosent.

Lave renter blir av mange sett på som et gode for dem som har minst, siden de får lavere lånerenter. Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest.

Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.

De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak.

Kraftig fall i aksjemarkedet

Lave renter og økende ulikhet er et tema i mange land. I USA har sentralbanken økt rentene i takt med at økonomien har bedret seg. Før jul signaliserte sentralbanken tre renteøkninger i år. På bare seks uker endret uttalelsene seg dramatisk, og nå forventer markedet lavere renter.

En av årsakene til det var det kraftige fallet i aksjemarkedet før jul. Kanskje var det bevisst fra sentralbanksjefen da han i desember holdt fast på at rentene skulle videre opp, for på den måten å minne aksjemarkedet på at sentralbanken ikke alltid vil bidra aktivt til å holde aksjemarkedet oppe.

De siste tiår har sentralbanken kuttet renten hver gang aksjemarkedet har falt kraftig. Det har bidratt til å redusere risikoen ved å investere i aksjer.

Sentralbanken i USA har siden 1970-tallet hatt et tosidig mål om å sikre maksimal sysselsetting i økonomien og stabile priser.

Til tross for rekordlav arbeidsledighetsrate på kun 4 prosent i USA, er bare 60 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder i arbeid. Andel av befolkningen i arbeid steg i USA fra rundt 60 prosent på 70-tallet, til en topp rundt 63 prosent i årene før 2008.

At andelen i arbeid nå biter seg fast rundt 60 prosent, er bekymringsfullt. Har du ikke jobb, får du ikke lån og kommer ikke inn på boligmarkedet.

Andelen av befolkningen i arbeid faller

Sentralbanksjefen i USA har vurdert å la prisvekst bli høyere enn målet på 2 prosent for å kompensere for at prisveksten har ligget under målet. På den måten håper de at de som nå står utenfor arbeidsmarkedet, etter hvert kommer i jobb.

Også i Norge har andelen av befolkningen i arbeid falt. Særlig urovekkende er det at så få menn mellom 25 og 54 år er i arbeid i Norge, sammenlignet med andre land.

Det skyldes trolig at norske ufaglærte er blitt utkonkurrert av arbeidsinnvandring fra EU, og presset over på trygd. Og dels skyldes det at få innvandrere fra tredjeverdens land og deres etterkommere kommer i arbeid, samtidig som de som kommer i arbeid, faller tidlig ut av arbeidslivet.

Ser en på sosialhjelpsutbetalingen i Oslo, står innvandrere for hele 71 prosent av utbetalingene.

Norges Bank kan la inflasjonen stige over målet for en kortere periode.

Tanken er at med høyere aktivitet vil etterspørselen etter arbeidskraft øke, og flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, vil komme i arbeid. Men om lønningene stiger, vil kravet til produktivitet øke, og bedrifter vil kunne automatisere.

Hvis det egentlig trengs andre virkemidler for å få flere i arbeid, risikerer vi at de lave rentene kun bidrar til å øke ulikhetene enda mer.

  • Les flere kommentarer av Elisabeth Holvik:
Les også

Valutamarkedet er en nådeløs dommer

Les også

Slutt for aksjer som (nesten) eneste investeringsalternativ

Les også

Aldri har vel et parti med så lav oppslutning hatt så mye makt over et statsbudsjett

Les også

Ny eurokrise på gang?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Privatøkonomi
  2. Boliglån

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Slik blir økonomien din i 2020

  2. ØKONOMI

    Norges Bank holder renten på rekordlave null prosent

  3. ØKONOMI

    Olsen spår enda høyere boligpriser

  4. ØKONOMI

    Sentralbanksjefens første nettforedrag: – Det verste er bak oss

  5. ØKONOMI

    Norges Bank gir nytt rentesignal: Kan sette opp renten i slutten av 2022

  6. ØKONOMI

    Norges Bank setter opp renten