Debatt

Et byrom for de få

  • Sverre Bjerkeset
Tjuvholmen er et byrom dominert av de bemidlede klassene og er ikke tilrettelagt for hverdagslig bruk, skriver Sverre Bjerkeset.

Tjuvholmen er programmert til å filtrere bort sosialt mangfold og tekkes de som kan bidra økonomisk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
sverre bjerkeset.jpg

I kommunens legitimering av Fjordbyprosjektet har offentlig tilgjengelig byrom fått en viktig plass. Som på Aker Brygge er byrommet på Tjuvholmen bare i begrenset grad slik. Det har jeg erfart under et feltarbeid jeg har gjort der det siste halvannet år.

Uattraktive brukergrupper utestenges

Alle kan i utgangspunktet benytte byrommet på Tjuvholmen. I praksis er det en veldig sterk dominans av hvit middelklasse, inkludert turister. Bruken er også veldig spesialisert, og dreier seg i all hovedsak om rekreasjon. Aktiviteter og brukergrupper som ikke ansees å bidra økonomisk eller til å høyne områdets attraktivitet, marginaliseres eller utestenges.

Det å fremme budskap offentlig av politisk, religiøs eller annen art tillates for eksempel ikke. Det samme gjelder innsamlingsaksjoner til humanitære og andre veldedige formål. Likeså uorganiserte økonomiske aktiviteter som bladsalg og tigging. Populære ungdomsaktiviteter som skating og rulleskøyting er også forbudt.

Orden foran hverdagsliv

Utbredt kameraovervåking og vekterkontroll bidrar til en påfallende disiplinert og konform byromsbruk. Også ordenen og stramheten i bymiljø og fysiske omgivelser ser ut til å begrense folks utfoldelse. Streng visuell orden antyder kontroll og fravær av frihet og muligheter. Den «estetiske vendingen» Oslos bypolitikk gjennomgikk på 1990-tallet, har fått en ekstra omdreining på Tjuvholmen.

Byrommet der — fysisk og gjennom hvilken bruk som er tillatt og hvilken bruk det er tilrettelagt for - har mer form av «landskap» enn et tradisjonelt offentlig byrom. Med landskap menes også en bestemt måte å se og oppfatte verden på der orden og kontroll over omgivelsene går foran hverdagslivets mer kaotiske og uordnede realiteter. Et landskap er et rom dominert av de bemidlede klassene. Det er et komfortabelt, friksjonsløst, harmonisk og trygt sted. Et sted for avslapning og ofte konsum av rekreativ art, ubesudlet av bilder av arbeid, fattigdom og sosial strid.

I en slik kontekst passer heller ikke offentlig meningsutveksling og uenighet inn.

Filtrerer bort sosialt mangfold

Den primære interessen for Tjuvholmens eiere består i å tekkes og trygge sjiktet av økonomisk ressurssterke leietagere, beboere og besøkende de primært retter seg mot. Som byområde er det omtrent programmert til å filtrere bort sosialt mangfold. Tjuvholmen har svært mange av kjennetegnene beskrevet i den internasjonale faglitteraturen om privatiserte offentlige byrom.

En utfordring for Fjordbyens videre utvikling er at det offentlige i dag langt på vei tenker som private. Hele ideen om den såkalte entreprenørskapsbyen eller kreative byen, og hva som skal til for at den skal bli attraktiv for de riktige menneskene, står sterkt blant planleggere og politikere i Oslo. Men brede samfunnshensyn må veie tyngst. Interessene og preferansene til de mange, ikke bare de få, må ivaretas.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Byplanlegging
  3. Byutvikling
  4. Fjordbyen