Påstanden om at kjønn er flytende, nærmer seg propaganda | Espen Ottosen
Våre etterkommere er et resultat av sæd og egg. Andre alternativ finnes ikke.
I et innlegg i Aftenposten 11. november argumenterer lege og sexolog Espen Esther Pirelli Benestad for at kjønn er et flytende konsept. Men argumentene hens er så tendensiøse at de minner om propaganda.
Det blir raskt tydelig at Benestad først og fremst argumenterer ut fra et ideologisk utgangspunkt. Hen skriver: «Vi mennesker har vært lenge på jorden. På et tidspunkt satte vi nok navn på oss selv. Kjønnede navn og betegnelser kom antagelig til etter hvert.»
Men kjønn er en langt mer grunnleggende realitet enn som så.
Enhver forelder er enten far eller mor
Våre etterkommere er enten et resultat av vår sæd eller vårt egg. Andre alternativ finnes ikke. Dette er så fundamentalt at det er usannsynlig at vi mennesker trengte særlig mye tid på å starte med «kjønnede navn og betegnelser».
Selv vil jeg møte transpersoner med forståelse og respekt. Jeg er ikke i tvil om at denne gruppen er sårbar. Altfor mange begår selvmord, har psykiske vanskeligheter og opplever trakassering. Hvis disse vil at jeg bruker pronomenet «hen», gjør jeg det gjerne.
Derimot protesterer jeg på Benestads påstand om at «overgangene mellom kjønnsmajoritetene er flytende». Slik tenker Benestad fordi hens utgangspunkt er at kjønn primært handler om den enkeltes selvforståelsem, ikke biologiske realiteter. Da tar hen et ideologisk valg.
Benestad skriver mye om en person som «har en uvanlig, men ikke særlig sjelden sammensetning av kjønnskromosomer» og som kalles «intersex». Vel, vi snakker om omtrent 1 av 2000. Det må vel sies å være svært sjeldent. Jeg avviser selvsagt ikke at disse personene finnes. Spørsmålet er hva deres eksistens sier om kjønn.
Viktig å normalisere det å være transperson
Benestad vil normalisere «intersex». Hen kritiserer medisinske fagfolk som forklarer denne tilstanden «med ord som syndrom (symptomsamling) og kromosomfeil». Slik blir det tydelig hvordan Benestad lar ideologi overstyre medisinske realiteter.
Det viktigste blir å normalisere det å være transperson. Hen skriver om disse at «vi kan like mat, vin, at vi kan elske og at vi kan bli elsket. Vi feiler ganske enkelt ingenting». Men selvsagt kan personer med ulike diagnoser like mat, vin, elske og bli elsket. Argumentet gir derfor ikke mening.
Det gir heller ikke god mening, selv om intensjonene utvilsomt er gode, å hevde at transpersoner er like normale som alle andre. Benestad har til og med laget ordet «transbegavet» for å fjerne stigmatisering. Men det rimer ikke å avvise relevansen av en diagnose når de aller fleste trenger og ønsker medisinsk behandling (psykologisk oppfølging, hormoner og/eller kirurgi).
Helene Uri om kjønnsnøytralt pronomen: Vil hen visne hen?
Nærmer seg propaganda
Benestad påstår at etter «et par hundre år med en forestilling om at det bare finnes to kjønn, lærer vi fra omfattende forskning at dette er en grov forenkling». Dette nærmer seg historieforfalskning. I to tusen år har Bibelens påstand om at mennesket ble skapt «til mann og kvinne», og at det altså finnes to kjønn, preget den vestlige verden.
Påstanden om at kjønn er noe flytende er dessuten omstridt. Blant forskere finnes ulike syn og masse uenighet. Måten Benestad viser til «omfattende forskning» nærmer seg propaganda. Jeg viser til Ryan T. Anderson og boken When Harry became Sally for en alternativ faglig gjennomgang.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
