Ja til frivillig deltid! | Einar Svela

De 30 prosentene jeg mangler på en heltidsstilling, representerer en større verdi enn tusenlappene jeg går glipp av hver måned.

Nok en gang er det kvinner som jobber deltid, som er skyteskiver i debatten om arbeidsliv og likestilling. Sist skjedde dette i Dagens Næringslivs intervju med Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Først og fremst vil jeg bare si at jeg har stor forståelse for alle medarbeidere som kun blir tilbudt deltidsstilling når en ønsker å jobbe heltid.

Men dette innlegget skal ikke handle om denne gruppen. Dette innlegget handler om alle vi som jobber deltid og som faktisk synes det er helt greit! Og jeg mistenker, etter over ti års erfaring fra jobb i omsorgssektoren, at jeg slett ikke er alene om dette.

Min følelse, etter å ha fulgt debatten fra sidelinjen i flere år nå, er at deltidsjobbing ikke blir anerkjent i like stor grad som heltidsjobbing.

Det blir sett på som noe ufullkomment og uforløst. Ja, nærmest litt nedverdigende. Jeg har selv opplevd å måtte forsvare mine prioriteringer når dette er blitt et tema. Men hvorfor er det egentlig slik?

Les også

– Mange kvinner vil heller gå og shoppe på CC Vest enn å jobbe.

Forskjellige verdier

Alle mennesker innehar et sett av verdier i livet som sier noe om hvem vi er og hva som opptar oss. Disse verdisettene er nok ganske forskjellige.

For mange representerer jobbkarrièren en stor del av deres verdier. Og jeg har respekt for folk som velger å satse for fullt på en meningsfull jobbkarrière.

Men min oppfatning er at samfunnet ikke i like stor grad anerkjenner dem som velger å nedprioritere en arbeidskarrière til fordel for andre verdier.

Det er verdier som kan måles direkte i kroner og øre, som oftest blir et barometer på hvor utviklet samfunnet vi lever i.

Tid til det meningsfulle

Jeg har bevisst valgt å jobbe deltid da tid representerer en begrenset ressurs. På samme måte som penger.

Men for min del representerer de 30 prosentene jeg mangler på en heltidsstilling, en større verdi enn tusenlappene jeg går glipp av hver måned hvis jeg hadde jobbet heltid. Fordi dette gir meg ekstra fritid.

I en hverdag hvor tidsklemma er et velkjent begrep, gir disse ekstra timene meg et fantastisk spillerom til å bruke tiden på det jeg finner meningsfullt og som gir meg livsglede.

Muligheten til å ta datteren min ut av en hektisk barnehagehverdag en dag i uken og finne på artige ting sammen er et eksempel.

Les også

Når det blir en heltidsjobb å skaffe seg deltidsjobb | Fredrik Karst Antonsen

Jeg vil bli veldig overrasket hvis jeg en gang, når jeg blir gammel, tenker tilbake på denne måten: «Fillern at jeg brukte så mye tid sammen med barna da de var små. Jeg burde heller prioritert en heltidsstilling.»

Andre ting er tid til å dyrke hobbyer og fritidsinteresser som gir en energi og livsgnist.

Høye lønninger og høyt forbruk

Mindre jobbslitasje, mindre fravær og økt motivasjon og tilstedeværelse når jeg først er på jobb, er andre bieffekter jeg har oppdaget i overgangen fra heltid til deltidsjobbing.

Den store ulempen er selvfølgelig lavere lønn. Mindre økonomisk spillerom som gjør at en må redusere forbruket og få bedre oversikt over økonomien. Men min opplevelse er at de aller fleste tilpasser seg inntektsnivået sitt uansett hvor mye en tjener.

Dessuten henger høye lønninger tett sammen med et høyere forbruk. Forskning viser at vi nesten trenger tre jordkloder om alle innbyggerne i verden hadde samme forbruk som den gjennomsnittlige nordmann. Det er ikke helt irrelevant i denne sammenhengen det heller.

En klapp på skulderen

Hele meningen min med dette innlegget er å gi en klapp på skulderen til alle dere som jobber frivillig deltid. Og som kanskje kjenner på samfunnets klamme forventning om at du burde jobbet mer.

Vær stolt over den stillingsprosenten du har! Ikke la andre få diktere hva du bør gjøre. Ta egne valg. Det er du som vet best. Og nyt den ekstra fritiden du får ved en deltidsstilling.

Det er frigjøring, det!

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.