Opphevelse av juryordningen | Georg Fr. Rieber-Mohn

Stortinget har vedtatt at pr. 1. januar 2018 skal juryen (lagretten) i lagmannsrettssaker erstattes med en meddomsrett der to fagdommere og fem legdommere sammen skal avgjøre skyld- og straffespørsmålet.

Forslaget har vært fremmet en rekke ganger, også av tungt sammensatte faglige
utvalg, men er hver gang blitt møtt med døve ører hos de politiske myndigheter.
Den begrunnelse Stortinget gir for å fjerne juryen inneholder ikke ett eneste argument som ikke har vært anført en rekke ganger tidligere. Hovedbegrunnelsen er denne:

Det svekker rettssikkerheten at en så viktig avgjørelse som skyldspørsmålet i de alvorligste straffesakene ikke begrunnes. Det anføres som «en rettssikkerhetsgaranti at begrunnelsene er korrekte, presise og fullstendige».

Og – føyes det til – slike begrunnelser må gis av den som treffer avgjørelsen og således gjennomtenkes og skrives i samme forbindelse.

Dette er bare mulig i en meddomsrett, ikke i en jury på ti lege medlemmer, som jo kan ha vidt forskjellige begrunnelser for sitt standpunkt.

Ny ordning og uavsluttede saker

Mange som i praktisk virke har arbeidet under juryordningen, vet at denne åpner for mer eller mindre tilfeldige avgjørelser av alvorlige straffesaker.

De fleste praktikere gir derfor sin fulle tilslutning til Stortingets begrunnelse for å fjerne den.

Så langt, så bra. Hovedregelen ved en straffeprosessuell lovendring som det her er tale om, er at den gjennomføres så snart som overhodet mulig, og at den også får virkning for saker som er påbegynt allerede under den tidligere ordning. Det er særlig påkrevet å følge denne hovedregelen når endringen er begrunnet i rettssikkerhetsmessige hensyn.

Hva har så Justisdepartementet bestemt om ikrafttredelsen av den nye ordning for eldre saker som ikke er avsluttet?

Av uransakelige grunner er det bestemt at saker der anke er inngitt før 1. januar 2018 skal behandles etter den gamle ordning med jury. Først fra 1. januar 2019 skal alle saker behandles med meddomsrett.

Større forventning om frifinnelse?

Gjennom hele 2018 skal altså juryordningen – som av Stortinget og de fleste praktikere er ansett som en svekkelse av rettssikkerheten – leve videre i en rekke alvorlige straffesaker.

Det er neppe mulig å gi en forstandig begrunnelse for et slikt standpunkt. Og det har f.eks. den konsekvens at den mest celebre straffesaken vi har hatt de siste par årene, der en tidligere politimann ble dømt til 21 års fengsel for flere alvorlige forbrytelser, så vidt jeg skjønner skal behandles med jury til høsten. Således etter en prosessordning som er fjernet fordi den gir en dårligere garanti for riktige avgjørelser enn en meddomsrett!
Man kan få en mistanke om at departementet i sin visdom mener at de domfelte som har anket før 1. januar 2018, har en forventning om juryavgjørelse i egen sak, som gir større mulighet for frifinnelse, og at dette er beskyttelsesverdig forventning. Men en slik mistanke er naturligvis ubegrunnet.

Departementet må ha hatt andre grunner. Men hvilke?

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Interessert i flere saker om juryordningen? Her finner du mer: