Debatt

Kort sagt, mandag 18. desember

  • Redaksjonen

Lærernorm, Israel og hatefulle ytringer. Her finner du dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ingen lærere å miste

Kristin Clemet skriver i Aftenposten 11. desember at nesten all forskning om lærertetthet viser at flere lærere i seg selv ikke vil ha noen avgjørende betydning for elevenes læring. Hun avslører en ensidig tankegang og ikke en forståelse av kompleksiteten i skolen.

Færre elever i klassen handler i stor grad om muligheter til relasjon med hver enkelt elev. Lærernormen er ikke perfekt, men et skritt i riktig retning. Det lærerne mest av alt vil ha, er klassedelingstallet tilbake.

Dette må ses i lys av det brede kunnskapssynet og samfunnsmandatet som skolen har, som i liten grad handler om læringstrykk og læringsutbytte – men om et godt og trygt læringsmiljø. Det handler om å la hver enkelt elev få følelsen av å bli sett og tatt på alvor.

Effekten av 600 nye lærerstillinger er nylig evaluert. Forskerne fokuserer ensidig på elevenes karakterer. Lærere og rektorer sier at de opplever bedre arbeidsforhold og et bedre læringsmiljø – forhold som ligger utenfor mandatet for undersøkelsen. Mandatet er definert av oppdragsgiveren, og som du roper i skogen får du svar.

Vi har ingen lærere å miste, derfor er lærerens stemme svært viktig i denne saken. Lærerne sier at lærernormen er rett vei.

Mette Johnsen Walker, forbundssekretær i Skolenes landsforbund


Regjeringens frihet

Hans Morten Haugen fra Sabeels venner klager sin nød over at Regjeringen tar avstand fra boikott av Israel i statsbudsjettet. Han hevder også at Med Israel for fred (MIFF) har gjengitt Regjeringen upresist, noe enhver som leser hans sitater, vil forstå er tullete.

Haugen mener det er en menneskerett for ham å ha frihet til å utsulte og utarme (boikotte) jøder som han mener bor på feil sted (Vestbredden). Vi vil bare påpeke at Regjeringen også har frihet, til å la være. Det skal den ha all honnør for. Angela Merkels parti har erklært alle former for Israel-boikott, herunder BDS (boikott, deinvestering og sanksjoner), som antisemittisk. Målet for BDS-bevegelsen er ikke å bedre palestinernes kår, men å utslette Israel.

Det finnes et stort antall omstridte områder i verden hvor det pågår bosetning. Haugens skam er at han vil diskriminere mellom jødiske bosettere på den ene siden og tyrkiske, russiske, kinesiske og andre bosettere på den andre.

Conrad Myrland, daglig leder, Med Israel for fred (MIFF)


Når hatefulle ytringer er lovlige, men skadelige

Vi leser stadig historier om hatet, hetsen og truslene som florerer i nettdebattene. Likevel vet vi for lite om både omfanget, arten og eventuelle skadevirkninger av dette. Foreløpige funn fra våre to undersøkelser om hatefulle ytringer på Facebook ble nylig offentliggjort.

I vår analyse av kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV2 Nyhetenes Facebook-sider, har vi funnet at omkring hver tiende kommentar er å anse som hatefull. Undersøkelsene viser videre at den negative og harde tonen i debattene gjør at over halvparten av norske Facebook-brukere avstår fra å debattere. Vi har lagt til grunn en bred definisjon i undersøkelsen som omfatter lovlige og ulovlige hatytringer, og som retter seg mot flere diskrimineringsgrupper enn dem som er vernet i straffeloven. Definisjonen vår omfatter alle hatytringer som potensielt har en skadelig effekt på særlig utsatte grupper.

I et innlegg i Aftenposten 1. desember 2017, mener spaltist Jan Arild Snoen at vår undersøkelse er problematisk fordi det ikke gis eksempler på ytringer som er kategorisert som hatefulle, og videre at det finnes en betydelig gråsone for hva som er å anse som hatefulle ytringer.

Årsaken til at kommentarene fra undersøkelsen ikke er blitt offentliggjort, er todelt. Det ville vært både opplysende og interessant for folk å se eksempler på kommentarer. Ombudet har derfor rådført seg både med Datatilsynet og Personvernombudet om dette. Tilbakemeldingene vi fikk, gjorde at ombudet valgte ikke å offentliggjøre kommentarene som potensielt kan spores tilbake til avsenderne.

For det andre, er det ikke innholdet i den enkelte ytringen som bør ha fokuset i denne debatten. Det er helt på det rene at de fleste kommentarene vi har klassifisert som hatefulle, er ytringer som ikke er i strid med straffelovens § 182.

Diskusjonen om hva som skal være straffbart eller ikke straffbart å si, er en viktig diskusjon. Men den bør ikke forhindre oss fra å peke på et reelt problem. Nemlig at tonen i den offentlige debatten er negativ og hard, og at den har alvorlige konsekvenser for folks deltagelse i den.

Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud, og Amna Veledar, juridisk seniorrådgiver

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Israel
  3. Lærere