Debatt

Kort sagt, mandag 5. februar

  • Aftenpostens debattredaksjon

Funksjonshemmede jobbsøkere, skogbruk og klima, Listhaugs monstre, bandy i Storbritannia og priser på kollektivtransport. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Både funksjonshemmede og arbeidsgivere har fordommer

Bør jobbsøkere med nedsatt funksjonsevne fortelle om det i søknaden, eller vente til de kommer på intervju? Jeg tror arbeidsgivere og funksjonshemmede arbeidssøkere har unødvendige fordommer – mot hverandre.
Det er mange funksjonshemmede som sliter med å få seg jobb, og det er som regel arbeidsgivere med fordommer som får skylden. Samtidig sier politikerne at alle som kan og vil jobbe, skal få jobb. Hvorfor er det så få funksjonshemmede som er inkludert i arbeidslivet? Er funksjonshemmede mindre attraktive på arbeidsmarkedet?

Jeg er arbeidstager, jeg er nesten blind og jeg har førerhund. Statistisk sett er jeg en av dem med dårligst odds for å lykkes i arbeidslivet. Jeg har vært heldig. Det er noe slikt som 86.000 funksjonshemmede som ikke kommer seg ut i arbeid. Og jeg hører stadig historier om blinde som sliter med å få seg jobb, og de skylder ofte på at arbeidsgiverne har fordommer.

Enten man liker det eller ikke, kommer noen til å plassere en i kategorien «funksjonshemmet ansatt» om man er blind eller sitter i rullestol. Sånn er det bare, og da tenker jeg at man må spille på lag med virkeligheten og ikke opponere mot den. På den annen side må arbeidsgivere ta sitt sosiale ansvar på alvor, kanskje de vil oppleve at de får mer igjen enn det de hadde forventet.
Funksjonshemmede selv kan med fordel være mer uredde og frempå i jobbsøkerprosessen. Å fortelle arbeidsgiverne at «jeg er funksjonshemmet», kan kanskje bidra til å bygge ned fordommer både hos dem som ansetter og hos den funksjonshemmede selv.

Jon Ivar Dypedal


Vi må utnytte skogene våre optimalt

Øyvind Kvernvold Myhre tillegger meg oppfatningen at «trevirke som brenner ute i det fri slipper ut CO₂. Men hvis man brenner opp trevirket som ved eller drivstoff, gir det ingen utslipp!» Videre kaller han dette absurd logikk som ligger til grunn for offisiell norsk klimapolitikk. Forutsetningen er selvfølgelig at denne utnyttingen av trevirke reduserer CO₂-utslippene fra olje og gass. Skog er en fornybar ressurs gjennom fotosyntesen der CO₂ er råstoffet. Fossile energikilder er ikke det. Gjermund Andersen demonstrer manglende kunnskap om dagens aktive skogsdrift. Jeg nøyer meg med å sitere ham på følgende. «Videre må vi slutte med flatehugst og begynne med et fleralderskogbruk, der det hele tiden er skogdekke på arealene, slik at vi reduserer karbontap og opprettholder fotosyntese og symbiose med nytteorganismene i jorda.»

Det er ingen tvil om at bestandsskogbruket har bevist via forskning og i praksis at det produserer mer trevirke enn bledningsskogbruket som han foreskriver. Det er vesentlig at vi i Norge utnytter skogene i vårt land optimalt. Det er kanskje det viktigste vi kan gjøre i kampen mot klimaendringene.

Thor-Herman Thorsen, forstkandidat


Respekt for monstre?

Sylvi Listhaug vet å trykke på de rette knappene for å få politiske motstandere til å gå i fistel. Metoden er enkel, nemlig klar tale. Å kalle pedofile overgripere for monstre har åpenbart krenket noen av de høyrøstede, nå sist Tor Langbach i Aftenposten 31. januar.

Langbach skriver blant annet: «Det er helt sentralt at både politi og domstoler behandler folk med respekt, uansett hva de har gjort». Bokmålsordboka forklarer ordet respekt med synonymene aktelse, ærbødighet, lydighet. Skal man vise pedofile overgripere aktelse, ærbødighet eller lydighet? Neppe. Listhaugs ordbruk har nok større støtte i befolkningen enn Langbachs.

Henrik Bucher, Drøbak


Bandy er ikke ukjent i Storbritannia!

Aftenposten viser 1. februar et stort foto av hertuginne Kate som svinger bandykøllen med god driv på en bandybane i Stockholm og skriver at «bandy er ukjent i Storbritannia». Det kan ikke bli mer feil. Bandy kommer fra England! Forløperen er et spill på is på innsjøer som oppsto i Nederland i middelalderen.

Engelskmennene tok med seg «gentlemanssporten» bandy til Canada, hvor spillet ble endret til ishockey av unge studenter på McGill University i Montreal på midten av 1800-tallet. Spillet kom til Europa i begynnelsen av 1900-tallet, men blir spilt på større baner. Til slutten av 1900-tallet var den europeiske varianten mer et spill som bandy og ikke den nordamerikanske kampsport som nå er vanlig alle steder.

Ishockey er verdens største vintersport. At den finnes, kan vi også takke engelskmennene for. Bandy er nå kommet «tilbake» til Canada og spilles der og i USA. Sporten er meget populær i Russland, og det er en stigende interesse utenfor Norden. Det er godt mulig at bandy blir en OL-gren. La oss derfor slutte å beskrive bandy som en sær nordisk vintersport, som mange faktisk gjør i Norge.

Esben Jonsson, dr.ing. og tidligere bandy- og ishockeyspiller, Oslo


Dyrere kollektivtransport

Økte kollektivpriser henger ikke på greip, skriver NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal. Vi i Trafikkaksjonen støtter dette standpunktet fullt ut. Men det skyldes ikke tilfeldigheter at kollektivtransporten er blitt dyrere. Det skyldes heller ikke Ruter eller andre kollektivselskaper. Dyrere kollektivtransport er et resultat av en villet politikk, først og fremst fra høyrepartiene. Eksempler: Regjeringen har gått inn for å øke momsen på kollektivtransport. I forhandlingene om Oslopakke 3 gikk Akershus fylkeskommune og Høyre inn for 10 prosent dyrere kollektivtransport, mens Oslopolitikerne klarte å forhandle dette ned til 5 prosent økning.
Med dyrere kollektivtransport blir det lettere for høyrepartiene å finansiere en ny E18-motorvei vestover fra Oslo til 40 milliarder kroner.

Pål Jensen, daglig leder Trafikkaksjonen

Les mer om

  1. Fornybar energi
  2. Klimapolitikk
  3. Skogdrift
  4. Sylvi Listhaug
  5. Overgrep
  6. Bandy
  7. Vintersport