Debatt

Renteøkning kan gi bolignedtur | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen
Det underliggende problemet i 2008, da finanskrisen nådde sitt klimaks, var at altfor mange i USA hadde fått låne penger til å kjøpe boliger de egentlig ikke hadde råd til.

Den største risikoen for norsk økonomi nå, er at renten skal stige for raskt og forsterke nedturen i boligprisene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er i disse dager 10 år siden starten på finanskrisen, som nådde klimaks høsten 2008. Krisen ble løst ved at sentralbanker etter tur senket renten til null, og at de trykket opp penger.

Dette er ekstremt kraftig medisin og var ment å være et kortsiktig krisetiltak. 10 år etter er rentene fortsatt på krisenivå, og sentralbankene i USA, Europa og Japan har trykt opp flere tusen milliarder kroner. De nytrykte pengene har løftet veksten, men mest av alt har de løftet prisene på aksjer og eiendom.

Lånte penger

Over tid kan vi ikke bruke mer enn det vi tjener. Hvor rike vi blir, avhenger av hvor mange timer vi jobber, tilgang på råvarer og kapital og hvor produktivt vi utnytter ressursene.

Når andelen som jobber går ned, vil produktivitetsveksten bestemme velstandsutviklingen. På kort sikt kan en stimulere økonomien med lav rente, slik det er blitt gjort etter 2008. Men over tid er ikke dette bærekraftig.

Det underliggende problemet i 2008 var at altfor mange i USA hadde fått låne penger til å kjøpe boliger de egentlig ikke hadde råd til. Da rentene begynte å stige, i 2007, fikk stadig flere betalingsproblemer.

Renter globalt smittet til Norge gjennom bankmarkedet. Da krisen nådde sitt klimaks, steg renten i Norge til svært høyt nivå, siden norske banker må låne i det globale bankmarkedet. Etter krisen falt rentene kraftig, også i Norge. I Norge førte de lave rentene til et kraftig oppsving som varte til oljeprisfallet høsten 2014. Også da bidro Norges Bank med rentekutt, fra 1,5 % til 0,5 %, og lavere renter har gitt enda høyere gjeld.

Politikernes unnlatelser

En uheldig bivirkning ved rekordlave renter er at politikere kan utsette å gjennomføre strukturelle reformer. Temaet for årets viktigste sentralbankkonferanse i USA var «Fostering a Dynamic Global Recovery». Når sentralbankene nå må heve renten, vil presset på politikerne øke for å gjennomføre tiltak som kan øke produktivitetsveksten og skape balanse i statsbudsjettet og i utenrikshandelen.

Sentralbanken i USA har allerede begynt å heve renten og sluttet å trykke penger. Men hvor mye høyere rente tåler økonomien? Og tåler den at sentralbanken trekker tilbake de nytrykte pengene?

På toppen av denne usikkerheten ligger det an til en ny runde med politisk sirkus for å få vedtatt USAs statsbudsjett. For å få til det, må kongressen heve det selvpålagte gjeldstaket for statsgjeld. Bare siden 2008 har statsgjelden i USA doblet seg i prosent av BNP, og behovet for vekstfremmende reformer er skrikende.

Risiko for forsterket boligprisfall

Den største risikoen for norsk økonomi nå, er at renten skal stige for raskt og forsterke nedturen i boligprisene. En slik renteoppgang kan komme via det globale bankmarkedet, slik som i 2007.

  • Jo høyere gjelden i norsk økonomi er, jo mer utsatte er vi.
  • Jo svakere produktivitetsvekst, jo mer utsatt.
  • Jo større underskudd på statsbudsjettet utenom olje, jo mer utsatt.
  • Jo større handelsunderskudd, jo mer utsatt.

Også i Norge er det behov for strukturelle reformer. Komplekse problemstillinger som dette druknet dessverre i valgkampen.

Les flere artikler av sjeføkonom Elisabeth Holvik:

Les også

  1. Formuesskatten gir mindre til fordeling | Elisabeth Holvik

  2. Svak kronekurs avslører alvoret | Elisabeth Holvik

  3. Skjebneår for euroen | Elisabeth Holvik

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Bank
  3. Gjeld
  4. Finanskrise
  5. Stortingsvalg 2017