Debatt

Bør vi utrydde malariamyggen, selv om det kan gi betydelig miljørisiko? | Kristin Halvorsen og Ole Johan Borge

  • Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet
  • Ole Johan Borge, direktør, Bioteknologirådet

Hvor langt er vi villige til å gå for å stanse malaria, som tar livet av ca. en halv million mennesker hvert år? Gen-drivere kan brukes til å utrydde myggen, men medfører samtidig en betydelig miljørisiko. Foto: PongMoji / Shutterstock

Hvis det går an å bekjempe malaria ved å utrydde malariamyggen – kan og bør vi gjøre det? Bioteknologirådet anbefaler stans (moratorium) i bruk av gen-drivere i naturen, men støtter videre forskning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

200 millioner mennesker smittes av malaria hvert år. Rundt en halv million av dem dør, de fleste er barn under fem år. Hvor langt er vi villige til å gå for å stanse denne grusomme sykdommen? Det kan vi bli nødt til å ta stilling til i en ikke altfor fjern fremtid.

Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet Foto: Berit Roald

Forskere har utviklet en metode, kalt gen-drivere, som gjør det mulig å spre en bestemt genetisk egenskap til alle individene av en art innenfor en populasjon. En mulig plan er å bruke denne teknologien til å gi malariamygg en genmutasjon som gjør at de får sterile avkom og dermed rett og slett dør ut. Slik kan man potensielt hindre mygg i å spre malaria og flere andre dødelige sykdommer.

Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet

Gen-drivere har potensial til å løse flere store helsemessige og økologiske problemer. Samtidig kan bruken av denne særdeles kraftfulle teknologien medføre betydelig miljørisiko, siden gen-drivere gjør det mulig å spre målrettede genetiske endringer på en måte som overstyrer naturens egne evolusjonsmessige begrensninger.

Les også

Vi kan nå genmodifisere mygg så vi kanskje kvitter oss med malaria for godt

Etisk dilemma

Man vet ikke sikkert hva som skjer dersom man setter en gen-driver ut i naturen. Hvilke konsekvensene kan det få for økosystemet om man for eksempel utrydder en myggart? Kan vi være sikre på at gen-driveren ikke sprer seg og dermed utrydder også andre arter? Er det etisk forsvarlig å utrydde eller genetisk endre en hel art?

På motsatt side: Kan vi med god samvittighet unngå å ta i bruk en mulig løsning på et så stort samfunnsproblem som malaria?

Internasjonalt brygger det opp til debatt mellom dem som krever stans i forskning på og forsøk med gen-drivere, og dem som mener at teknologien har så stort positivt potensial at det er uforsvarlig å stanse den. Hva skal Norge mene?

Nødvendig med internasjonale kjøreregler

I en ny uttalelse, publisert i dag, ber Bioteknologirådet norske myndigheter om å være en pådriver i arbeidet med å etablere et internasjonalt regelverk for gen-drivere.

Siden gen-drivere kan krysse landegrenser, er det avgjørende å få på plass internasjonale kjøreregler for hvordan de kan brukes. Inntil et slikt regelverk er på plass mener et samlet Bioteknologiråd at et moratorium på anvendelse av gen-drivere i naturen er nødvendig.

Stopp i anvendelse, ikke i forskning

Bioteknologirådet mener imidlertid at et moratorium på forskning ikke er veien å gå, tvert imot er videre forskning påkrevet, fordi den potensielle nytten er så stor.

Moskitolarver under vannflaten. Foto: 7th Son Studio / Shutterstock

Denne forskningen er også viktig for å kunne utvikle sikkerhetstiltak mot gen-drivere som får utilsiktede konsekvenser, slippes ut ved uhell eller misbrukes. Et flertall i rådet mener også at det bør tillates å gjøre feltforsøk som del av forskningen, dersom gen-driveren kan avgrenses – for eksempel på en avsidesliggende øy.

Kan også brukes mot rotter

Dersom man finner tilstrekkelig trygge og effektive måter å bruke gen-drivere på, finnes det flere mulige formål for metoden.

Anslagsvis 40 prosent av verdens utryddingstruede arter hører til på øyer. En viktig årsak til at de er truet, er invasive gnagere som mus og rotter, som har kommet med skip.

I dag bekjempes disse gnagerne hovedsakelig med rottegift, men både forskere og interesseorganisasjoner ønsker å utvikle gen-drivere for å kunne utrydde dem fra slike øyer. Det er også blant annet blitt tatt til orde for å utvikle gen-drivere for ugress, for å fjerne sprøytemiddelresistensen som enkelte ugressarter har utviklet.

Nytte for menneskene, risiko for naturen

All bruk av gen-drivere medfører usikre konsekvenser og krever vitenskapelig, politisk og etisk debatt. Noen vil mene at det prinsipielt sett er galt å ta i bruk gen-drivere på den måten som nå planlegges, eller at risikoen er for stor.

  • Gendrivere: Magisk medisin eller villfaren vitenskap?

Slike standpunkter må imidlertid ses opp mot kostnaden ved ikke å gjøre alt man kan for å bekjempe sykdommer som malaria. Kanskje mer enn noen annen teknologi, stiller gen-drivere oss overfor utfordringen om hvordan nytte for mennesket skal veies mot risiko for naturen og respekt for naturens egenverdi.

Den internasjonale debatten om gen-drivere er fortsatt i startgropen. Bioteknologirådet er, så vidt vi vet, det første offentlige bioetikkrådet som uttaler seg om dette spørsmålet. Myndighetene kan være med på å sette premissene for gen-driverdebatten i internasjonale fora om de er tidlig ute. Det er gode grunner til å følge vårt råd om å være en pådriver i dette spørsmålet.

Her kan du lese mer om genmanipulasjon:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bioteknologirådet
  2. Natur
  3. Teknologi
  4. Debatt
  5. Kristin Halvorsen
  6. Genetikk

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Forskere skal ha laget genredigerte babyer for første gang

  2. VITEN
    Publisert:

    Endelig nobelpris til teknologien som endrer alt

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Er det uansvarlig av deg som forelder ikke å ønske kunnskap om genene til barnet du bærer?

  4. VITEN
    Publisert:

    Kinesisk forsker kan ha skapt genredigerte babyer: – Han har utvist ekstremt dårlig dømmekraft

  5. DEBATT
    Publisert:

    Skal det lages en biobank med DNA fra nesten alle nordmenn?

  6. VITEN
    Publisert:

    Zhong Zhong og Hua Hua er verdens første klonede aper