Debatt

Et grovt og respektløst anslag mot Oslo rådhus | Ole Rikard Høisæther

  • Ole Rikard Høisæther, generalsekretær, Selskabet for Oslo Byes Vel
Det er foreslått å bygge to nye etasjer på bygningene til høyre for Oslo rådhus.

Å bygge to nye etasjer på de to bygningene øst for Rådhuset fortjener unison motstand.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er foreslått å bygge to nye etasjer på bygningene til høyre for Oslo rådhus.

Det finnes knapt et byrom i landet som har større betydning og synlighet i nyere norsk historie enn Rådhusplassen i Oslo.

Den imponerende plassen er omkranset av ikoniske byggverk som Rådhuset, Vestbanebygningene og festningens murer. Byrommet og flere av bygningene omkring er dels fredet, dels verneverdige.

Helheten og harmonien trues

Et planforslag under behandling i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune representerer et grovt anslag mot helheten og harmonien på og omkring plassen.

De to bygningene øst for rådhusbygningen er bygget i 1935–36 og 1937 (Oslo Trygdekontor) tegnet av arkitektene Torp & Torp og F.S. Platou. De funksjonalistiske byggene er oppført i rød tegl, som Rådhuset, noe som skaper god sammenheng i fasaderekken mot plassen. Høyden på de to bygningene er bevisst holdt i underkant av Rådhusets hovedvolum, inntrykket er omtrent lik høyde.

To ekstra etasjer

Utbyggernes (bl.a. Entra) felles forslag er å bygge på to etasjer på hver bygning, en økning i BRA på 5700 kvadratmeter.

Gjennomføres dette planforslaget, er det et respektløst anslag mot Rådhusets suverene posisjon. Det er også krenking av de to byggenes bevaringsverdi, og det forringer Rådhusplassens harmoni og estetikk.

Forut for planforslaget har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) levert en rapport om tiltaket som fremstår som et rent bestillingsverk fra utbyggerne. NIKU-rapporten konkluderer: «… NIKU stiller seg positivt…». I samme rapport skriver de: «Et påbygg vil berøre sentrale kulturminner med stor verdi nasjonalt og lokalt…».

Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn siden 1. desember 2016. Det fortjener unison motstand fra vernemyndigheter, politikere og byens befolkning.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oslo
  2. Arkitektur
  3. Byutvikling