Debatt

Kort sagt, onsdag 14. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Mer liberal abortlov. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En mer liberal abortlov handler fortsatt om kvinnefrigjøring

Venstre vedtok i nytt prinsipprogram «å utvide kvinners rett til selvbestemt abort». Kristin Rudstaden fra Menneskeverd kritiserer i et debattinnlegg vedtaket. Hun hevder en mer liberal abortlov er inhuman og bakstreversk. Det er imidlertid lite som er mer bakstreversk enn å tvinge kvinner til å møte i nemnder for å forsvare et dypt personlig valg.

Etter uke 12 må kvinner overlate en avgjørelse som angår dem selv, til en nemnd. De må overbevise nemnda om at vilkårene for svangerskapsavbrudd er oppfylt – som om valget om abort ikke er belastende nok i seg selv.

Den største bekymringen ved en liberalisering er at flere aborter vil innvilges. Tall fra FHI viser derimot at hele 90 prosent allerede får svangerskapsavbrudd innvilget av nemndene. Aborter etter uke 12 utgjør mindre enn fem prosent av de utførte avbruddene. Utvidet rett til selvbestemt abort vil derfor ikke føre til noen betydelig endring utover å fjerne en stor belastning for kvinnene det gjelder.

De færreste ønsker sene aborter. De som begjærer det, har tenkt nøye igjennom valget. En mer liberal abortlov handler fortsatt om kvinnefrigjøring.

Vilde Marie Ystmark, Venstre-medlem og jusstudent


Lekser er å lære ansvar

Inga Marte Thorkildsen skriver 11. oktober at på 50- og 60-tallet gikk barn på skolen «rundt tre dager i uken». Hvor har du det fra? Jeg begynte på Østensjø skole i Oslo i 1963 og gikk seks dager i uken!

Og jeg elsket leksene mine. Jeg fikk ro til å lære. På skolen fikk jeg undervisning, hjemme lærte jeg. Jeg husker «Øving gjør mester» og Egners lesebøker. Leksene var en viktig daglig rutine som ga glede og vekket nysgjerrighet.

Lekser er å ta ansvar. Skolen er et lite samfunn med elever, lærere og foreldre. Foreldrene må involveres. Når vi skal lære, må vi ha ro til å konsentrere oss. Det kan være vanskelig i en klassesituasjon. Derfor er det fint med hjemmelekser. Vi så det med hjemmeskole på vårparten. For mange elever var konsentrasjonen en helt annen, og de likte å jobbe selvstendig og konsentrert hjemmefra. De måtte ta ansvar selv.

Marit Øgar Aasbrenn, lærer og forfatter


Mitt liv er blitt et kasus

«Aldri blir du en av oss», skrev Knut Olav Åmås i en kommentar i Aftenposten.
Du har rett, Knut Olav. Jeg blir aldri en av dere. Jeg var en av dere frem til jeg fikk den alvorlige diagnosen multippel sklerose (MS) i 1988. Etter ti år måtte jeg bruke en krykke utendørs. Krykken ble symbolet på at jeg ikke var som dere.

Noen synes veldig synd på meg og rådgir meg uten at jeg ber om det. Andre kan skryte meg opp i skyene for filleting eller forteller meg hva jeg ikke klarer å gjøre. Mitt liv har i mange henseender blitt et kasus.

Birgit Skarstein, som mange kjenner fra mediene, har tidligere fortalt dette: «Overraskende mange begynte å snakke med babystemme, og jeg ble i starten ganske ofte kløpet i kinnet og fikk ros for å være 'ute på tur' da jeg gikk i sentrum.» Måten både Birgit og jeg møtes på, mener jeg bærer preg av å være en subtil form for diskriminering. Funksjonshemmede og/eller kronisk syke blir møtt med lavere utfordringer, krav og forventninger enn funksjonsfriske mennesker. Vi blir aldri en av dere så lenge dere ikke behandler oss som likeverdige.

Kristin Floer, sosiolog


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Abort
  3. Funksjonsnedsettelse

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober