Debatt

De nye ekstremt fattige er ikke som de gamle

  • Ola Nafstad
    Ola Nafstad
    sjefsøkonom, Norfund

Det kreves nytenkning i utviklingspolitikken før den nye ekstreme fattigdommen biter seg fast.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det nye året starter med mange nye fattige. Fattigdommen går opp for første gang siden 1990-tallet. Tidlig på 1990-tallet var det nær 2 milliarder ekstremt fattige i verden, det vil si personer som lever for under 1,90 dollar dagen. Før covid-19 var det redusert til «bare» om lag 700 millioner ekstremt fattige.

Fire av fem ekstremt fattige bodde før utbruddet på landsbygda. Mange var småbønder og eiendomsløse, halvparten var barn, og nær halvparten bodde i Afrika sør for Sahara.

Covid-19 forandrer bildet

Covid-19-pandemien forandrer bildet. Verdensbanken anslår i rapporten Poverty and Shared Prosperity 2020: Reversals of Fortune at antallet ekstremt fattige øker i 2020 og 2021 som følge av covid-19. Til sammen kan det bli mellom 110 og 150 millioner nye ekstremt fattige. Før pandemiutbruddet anslo banken fortsatt nedgang i fattigdommen.

De nye ekstremt fattige er ikke som de gamle. Før pandemien var ekstrem fattigdom i stor grad konsentrert i Afrika. De fleste nye ekstremt fattige bor i de landene som er hardest rammet økonomisk av pandemien. Blant utviklingsland som er hardest rammet, er en rekke land i Latin-Amerika, Sør-Afrika med naboland, India og Filippinene.

Dette er land og områder som har en nedgang i BNP på 8-10 prosent eller mer i 2020, ifølge det Internasjonale Pengefondet (IMF).

Bor i tett befolkede byområder

Minst fire av fem av de nye ekstremt fattige bor i mellominntektsland. Verdensbanken anslår at de fleste av de nye ekstremt fattige bor i tett befolkede byområder.

De har husleie, strøm- og vannregninger å betale.

De har hatt jobb i bransjer som nå er hardt rammet av sviktende forsyningskjeder og tiltak mot smittespredning, slik som servicesektoren, handel, bygg og anlegg og industri.

De fleste nye ekstremt fattige kommer ikke fra landbruk, som hovedtyngden av de tradisjonelt ekstremt fattige kommer fra. De er også ofte høyere utdannet enn de tradisjonelle ekstremt fattige.

Bistand treffer ikke

Tradisjonell bistand for fattigdomsbekjempelse treffer ikke de nye fattige.

Verdensbanken peker på at den nye sammensetningen av ekstremt fattige betyr at også de nye gruppene ekstremt fattige må inkluderes i politikken for fattigdomsbekjempelse.

Fattigdomsfokuset i internasjonal bistand har i stor grad vært rettet mot de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara, landsbygden, mat- og nødhjelp, utdanning og helse. Banken peker på at de tradisjonelle tiltakene i liten grad treffer de nye ekstremt fattige.

En nøkkel er å sikre og skape lønnsomme arbeidsplasser der de nye ekstremt fattige bor, i storbyområder i mellominntektsland. Å kanalisere investeringskapital gjennom lokale partnere som kjenner næringslivet og mulighetene lokalt, vil være viktig. Lokale banker, fondsforvaltere og investorer kjenner de lokale markedene og kan bidra til å utvikle eksisterende og nye virksomheter.

Det kreves nytenkning i utviklingspolitikken før den nye ekstreme fattigdommen biter seg fast.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Dagfinn Høybråten: Syv ting vi har lært av pandemiåret 2020

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Fattigdom
  3. Koronaviruset
  4. Befolkningsvekst
  5. Migrasjon

Koronaviruset

  1. NORGE
    Publisert:

    Direktestudio: Koronaviruset

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Hovedmålet med vaksinasjonen er å redusere alvorlig sykdom og død

  3. DEBATT
    Publisert:

    Byråden i Oslo tåkelegger pandemidebatten

  4. NORGE
    Publisert:

    Smitten skyhøy i enkelte bydeler. Nå skal smittejegerne banke på folks dører.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Retorikken noen bruker om karantene og portforbud, kan gi mistillit og konspirasjonsteorier

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Skål, da, folkens, og fortsatt god pandemi!