Debatt

Senterpartiet vil straffe unge som sliter

  • Ina Roll Spinnangr
    Leder, Foreningen Tryggere Ruspolitikk
  • Mikkel Ihle Tande
    Leder i Tryggere Ungdom
Kjersti Toppe (avbildet) vil at ungdom skal levere rusfrie urinprøver for å slippe straff. Nå svarer Ina Roll Spinnangr, leder av Tryggere Ruspolitikk, og Mikkel Tande, leder av Tryggere Ungdom.

Partiets ruspolitikk er selvmotsigende og skadelig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Rusavhengige må få hjelp, ikke straff», gjentar Kjersti Toppe (Sp). Samtidig vil hun at ungdom fremdeles skal måtte levere rusfrie urinprøver for å slippe straff og rulleblad.

At de unge som ikke klarer å slutte fordi de har et rusproblem, skyves lenger ut i utenforskap med straff, er prisen Toppe vil betale for å forebygge problemer hos de andre. Det er imidlertid lite som tilsier at mange i faresonen blir rusfrie av urinprøvekontrakter.

Ina Roll Spinnangr, leder av Tryggere Ruspolitikk, og Mikkel Tande, leder av Tryggere Ungdom.

I en studie fra Folkehelseinstituttets Thomas Sandøy var det få av de unge som hadde sluttet med rus, mens flere hadde utviklet strategier for å unngå politiet. Prøvene kan lett omgås med GHB og andre stoffer som går raskt ut, eller stoffer det ikke testes for.

Helsedirektoratet mener urinprøvekontrakter ikke er et kunnskapsbasert tiltak, selv om Norsk Narkotikapolitiforenings styreleder konkluderer i sin masteroppgave med at effekten er for dårlig dokumentert. Skadevirkningene av å straffe rus er derimot godt dokumentert.

Frykt for straff fører også til at mange unnlater å ringe 113 ved overdoser fordi politiet kan komme. Stigmatisering gir dårligere psykisk helse hos brukerne generelt og økt risiko for kriminalitet hos unge spesielt.

De som sliter litt, kan slite mye etter møtet med politiet. Noen tar til slutt livet sitt.

Å slutte å straffe brukerne først når de er ferdig nedbrutt, er ikke forebygging. Dette vil Senterpartiet likevel gjøre – i tilfelle straff har en folkehelsegevinst som har unnsluppet forskerne. Ville en lege være like villig til å gi sine pasienter en medisin uten dokumentert virkning, men med sikre og alvorlige bivirkninger?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Fra straff til behandling? Åtte myter om rusreformen

  2. Folkehelseinstituttet er ikke for eller imot rusreformen. Her er en klargjøring.

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rus
  3. Kjersti Toppe