Debatt

Norge bør stå ved det iranske folkets side i kampen for å styrte presteregimet

  • Perviz S. Khazai
    Tidligere iransk diplomat, representant for NCRI - National Council of Resistance of Iran i Skandinavia
Ebrahim Raisi (bildet) skal etter planen innsettes som regimets neste president, skriver innleggsforfatteren.

Valget som holdes fredag, er en parodi.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredag avholder det iranske regimet presidentvalg. Alt tyder på at også dette «valget» er en farse.

De siste 40 årene har intet valg avholdt i Iran vært et uttrykk for befolkningens preferanse basert på demokratiske, rettferdige og transparente prosesser.

Valget som holdes, er en parodi og en utvelgelsesprosess foretatt av landet øverste leder, som selv ikke er valgt. Regimets øverste leder har siste ord i alle saker av betydning og kontrollerer et ikke-valgt valgorgan som filtrerer kandidater som skal stille til valg.

Denne runden med presidentvalg er likevel ulik de foregående, og verden bør følge ekstra godt med.

Presidentvalget er et enkeltmannsshow

Dette valget avholdes etter tre landsdekkende opprør i 2018, 2019 og 2020. Opprørene manifesterte befolkningens ønske om et regimeskifte.

Regimet konfronteres med et eksplosivt samfunn, hvor det daglig forekommer protester fra ulike samfunnslag. Dessuten er regimet bankerott og isolert både regionalt og internasjonalt. Ikke minst har et meget potent organisert opposisjon blitt mer aktivt i landet.

For å takle alle utfordringene har øverste leder Ali Khamenei landet på at han ikke har annet valg enn å konsolidere makten. Dette er grunnen til at Vokterrådet har hamret ned alle andre regimelojale kandidater. Nå har Khamenei satt en strek for «reformist versus konservativ»-teaterforestillingen. Slik vil han sikre presidentskapet for sin foretrukne kandidat, Ebrahim Raisi.

Sagt med enkle ord: Presidentvalget er denne gangen et enkeltmannsshow.

En nådeløs bølle

Ebrahim Raisi, født i 1960, fant sin vei inn på Irans politiske scene i kjølvannet av 1979-revolusjonen mot monarkiet. Han viste seg å være en mann som var villig til å utføre enhver ordre utstedt av sin mentor.

I 1980 ble han tildelt et embete innen regimets rettsvesen. Siden den gang har han vært direkte involvert i undertrykkelse av dissens. Han har markert seg særlig i henrettelse av demokrati- og menneskerettighetsaktivister.

Raisi er tildelt økenavnet «slakteren av 1988-massakren» av den iranske befolkningen. 30.000 politiske fanger – en majoritet med tilhørighet til Det Iranske Folkets Mojahedin – ble henrettet i løpet av noen korte sommermåneder.

Raisi er en analfabet, nådeløs bølle, en massemorder forvandlet til geistlig.

Les også

Han truet med å drepe Donald Trump. Nå er Ebrahim Raisi storfavoritt til å bli Irans nye president.

Opprør er i emning

Khameneis plan om å tilsette Raisi i et forsøk på å slutte rekkene, vil slå tilbake på ham selv, ettersom det vil innskrenke hans maktbase. Det etterlater regimet mer sårbart og ute av stand til å håndtere de mange krisene som omgir det.

Mer storstilte og vidtrekkende opprør er i emning. Regimets egne talspersoner og statlige medier roper varsko. Hver eneste dag kommer det advarsler om den økende støtten til Folkets Mojahedin og dens opprørsenheter i landet. Spesielt stor er støtten blant den yngre generasjonen.

Nå har den nasjonale boikotten av valget økt sitt momentum. For eksempel trosset mødrene til om lag 1500 martyrer fra 2019-opprøret faren for arrestasjoner da de i et viralt videoklipp tok til orde for at det sittende regimet må styrtes.

Iran anno 2021 er på grensen av en altomfattende transformasjon.

På tide å skrote blidgjøringslinjen

Dette bør tjene som en verdifull lekse for verdenssamfunnet. Å feste håp til moderate eller reformister innenfor et teokratisk, middelaldersk regime er i økende grad feilslått og misvisende.

Denne villedede politikken har vært til forringelse for det iranske folk og kun gjort regimet mer vågalt. Ved å forsikre seg om at det internasjonale samfunnet ville forbli taust og handlingsløst nøt mullaene vissheten om at de ville slippe unna med drap.

Maryam Rajavi, det iranske parlamentet i eksils valgte president, understreker at det ikke lenger eksisterer noe påskudd for å blidgjøre eller å imøtekomme det iranske regimet.

Det bør være tindrende klart nå at enhver interaksjon eller samarbeid med mullaene vil bidra til økt undertrykkelse og drap på det iranske folk. Det vil bistå regimet i anskaffelsen av atomvåpen og øke konflikter i regionen.

Tiden er inne for at Vesten skroter blidgjøringslinjen og til å innta en streng politikk i møte med Iran.

Fordøm dette valget!

Det internasjonale samfunnet, og i særdeleshet Norge, bør slutte seg til det iranske folkets rop og fordømme dette valget som illegitimt.

Det bør sette ned foten for straffrihet for massemorderne som i dag styrer landet. Det inkluderer Raisi, som etter planen skal innsettes som regimets neste president.

Det internasjonale samfunnet bør stille disse til ansvar for forbrytelsene de har begått mot menneskeheten i mer enn fire tiår.

Norge bør stå ved det iranske folkets side i dets søken for frihet og i kampen for å styrte presteregimet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Han truet med å drepe Donald Trump. Nå er Ebrahim Raisi storfavoritt til å bli Irans nye president.

Les mer om

  1. Iran
  2. Menneskerettigheter