Debatt

Kjenner ikke Ap konsekvensene av egen skattepolitikk?

  • Mathilde Fasting
    Idéhistoriker og siviløkonom, tankesmien Civita

Mathilde Fasting svarer Trygve Svensson om formuesskatt. Foto: CF-WESENBERG

At andre land skattlegger bolig høyere, er et dårlig argument for å skjerpe formuesskatten på bedrifter enda mer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Trygve Svensson i tankesmien Agenda mener at jeg driver med skremselspropaganda i mitt svar til hans kronikk. Det er å snu tingene på hodet. Jeg har ikke gjort annet enn å vise hvor mye skattene ville økt dersom Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 var blitt vedtatt.

Svensson ønsker seg en skattepolitikk som ligger til venstre for Rødt, altså skatter som er enda mye høyere. Stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap) mener at jeg presenterer partiets skattepolitikk med så høye tall at han ikke kjenner seg igjen.

Det er jo foruroligende at et parti som skjerper skatten på norske arbeidsplasser så mye, ikke kjenner konsekvensene av egen politikk.

Les også

Private bedrifter går dystre tider i møte

Selv om Knutsen vil la «matematikken» ligge, kan han få en kortversjon her:

Arbeiderpartiets alternative budsjett skjerper formuesskatten med 9 milliarder kroner påløpt. Mesteparten av dette treffer bedrifter, fordi man skjerper verdsettingen fra 55 til 80 prosent for næringsaktiva.

I tillegg skjerper Ap satsen fra 0,85 til 1,1 prosent og ytterligere til 1,3 prosent for ligningsformuer over 20 millioner kroner, noe som nesten utelukkende er knyttet til næringskapital og arbeidsplasser. Det betyr en skatteskjerping på 88 prosent for dem som har næringsformue under 20 millioner, og 122 prosent for de større formuene.

Les også

Skattepolitikken på venstresiden er overraskende moderat

Svensson argumenterer for høyere formuesskatt ved å vise til OECD-sammenligninger og en analyse fra LSE/Kings College. OECD-sammenligningen handler i stor grad om boligbeskatning, der Norge har valgt å legge seg på et lavere nivå enn mange andre land.

At andre land skattlegger bolig høyere, er et dårlig argument for å skjerpe formuesskatten på bedrifter enda mer, en skatt som nesten ingen andre OECD-land har.

Heller ikke den britiske studien er særlig relevant for Norge, som er representert med skattereformen av 1992. Det var en reform som avskaffet mange fradragsmuligheter og gjorde skattegrunnlagene bredere og skattenivået likere enn før 1992. Evalueringer har funnet at denne reformen styrket kapitalflyt og jobbskaping, noe hele samfunnet nyter godt av.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Formuesskatt
  2. Skattepolitikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Private bedrifter går dystre tider i møte

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Vi må kunne diskutere skattenivå uten skremmebilder

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Kanskje vi rett og slett hadde hatt godt av et parti til venstre for Rødt?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Skattedebatten er feilplassert

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 3. februar