Debatt

Bildet av Norge

  • Tor Bomann-larsen
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk natur. Det er en stor misforståelse å tro at Hardangerfjorden ligger på Vestlandet. Bildet henger i Nasjonalgalleriet. Motivet ble første gang presentert for et større publikum i Christiania Theater, våren 1849. Siden har Brudeferden i Hardanger etablert seg i våre sinn som bildet av Norge. Selv Nidarosdomen blir et profant byggverk sammenlignet med den gudegitte katedral som går under navnet norsk natur.

Jeg synes Harald Stanghelle legger an et litt for grisgrendt perspektiv når han i Aftenposten den 7. august presenterer konflikten om elektrisitetsmastene i Hardanger som et vestlandsfenomen og dermed et oppgjør «på bortebane» for ministeriet Stoltenberg.

Norsk identitet.

Etter alle solemerker vil ledningene over Hardangerfjorden vise seg vanskeligere å realisere enn demningen over Altavassdraget. Ikke fordi naturinngrepet er mer dramatisk, men fordi Regjeringen har gått til angrep på selve kjernen i norsk identitet. Der Alta-aksjonen måtte basere seg på noe (for hovedstadsbeboere) så perifert som urfolks rettigheter, kan Hardanger— aksjonen lenke seg direkte an til grunnfjellet i vårt nasjonale selvbilde.

Ingen som har gjennomlevd to EU-avstemninger, kan være i tvil om at nasjonalromantikken er noe langt mer enn en kunsthistorisk retning. Det er god grunn til å anta at oppgjøret om Hardanger vil følge de samme politiske strømkabler som oppgjøret om Romatraktaten (som jo også kong Sverre talte midt imot).

Bare realiteter.

Slagene om EU ble ikke primært utkjempet i realitetenes terreng. Tross alt snakk om handel, samarbeid og økonomi handlet det når alt kom til alt om å bevare forestillingen om Norge som et fritt og selvstendig kongerike. Når EØS-avtalen har vist seg langt mer akseptabel, er det fordi den bare rokker ved realiteter, ikke ved vår symbolladete tankeunivers. Ingen politisk bevegelse i Norge har gått ustraffet fra et angrep på nasjonalfølelsen.

Ytterst paradoksalt og i skarp kontrast til 1972 og 1994 har Arbeiderpartiet denne gang kunnet fremme forslag i kompaniskap med de nasjonale krefters fremste fanebærere, SV og Senterpartiet. Det har forvandlet Regjeringen til en meget skjør allianse. Sprengningen av det rød-grønne fellesmarkedet fortoner seg mer sannsynlig enn at høyspentmastene faktisk blir reist i Hardanger.

Mentale nasjonalgalleri.

Jens Stoltenberg og Terje Riis-Johansen hadde kanskje kunnet gå seirende ut av et oppgjør med souvenirkremmere og naturlyrikere på Vestlandet, men da har de ikke gjort regning med Tidemand og Gude. Dette slaget skal ikke stå på bortebane i en eller annen fjordarm, på en eller annen fjellvidde. Det vil bli utkjempet i vårt mentale nasjonalgalleri.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Nasjonalgalleriet gjenåpnet – på Notodden

  2. DEBATT

    Nå er Nasjonalgalleriet stengt. Det er 150 års norsk kulturhistorie som brytes.

  3. KULTUR

    «Regjeringen og kulturministeren bør redde Nasjonalgalleriet» | Kjetil Røed

  4. KRONIKK

    Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke lære om den

  5. REISE

    Dette har vært et av Norges mest populære reisemål siden 1800-tallet. Og det var britene som «oppdaget» det.

  6. KRONIKK

    Det klassiske naturvernet er i krise. Stå vakt om naturen!