Logikken taler imot at armenerne startet de nye krigshandlingene
De kontrollerte allerede området. Hva i all verden skulle de ønske å oppnå?
Vi er enige med Hatice Lük og Ramil Aliyev (Aftenposten 3. november) i at norske medier informerer overfladisk. Men utfyllende informasjon må være korrekt.
Nagorno-Karabakh var ikke en anerkjent del av Aserbajdsjan før det ble innlemmet av Stalin etter press fra Tyrkia i 1922.
Armenerne har siden middelalderen vært i flertall, mens ulike makthavere senere flyttet folkegrupper til og fra. Armenere utgjorde 94 prosent av befolkningen i 1922 og fortsatt 75 prosent i 1988.
Uavhengighetsvotumet i 1988 og de ikkevoldelige protestene ble besvart med at oppildnede pøbler massakrerte armenere i leilighetene sine i aserbajdsjanske byer. Politiet holdt seg borte! Andre ble truet på livet til å forlate landet.
Har de noe å skjule?
Innleggsforfatterne nevner den omstridte Khodjali-hendelsen i 1992, men ikke den grusomme forhistorien som førte til at hundretusener måtte flykte fra hverandres land.
Situasjonen eskalerte til full krig inntil området ble okkupert i 1994. Årsaken var at ekstremt nasjonalistiske kretser i Aserbajdsjan besvarte ikkevoldelige protester med porgromer.
Logikken taler imot at armenerne startet de nye krigshandlingene. De kontrollerte allerede området. Hva i all verden skulle de ønske å oppnå?
Aserbajdsjanske angrep på sivil infrastruktur og bruk av klasevåpen bekreftes av Human Rights Watch. Armenia beskyldes for tilsvarende, men menneskerettighetsorganisasjoner slippes ikke inn på aserbajdsjansk side. Har de noe å skjule?
Henrettelser av armenere
Medier har dokumentert at leiesoldater kjemper for Aserbajdsjan. At PKK skal ha deltatt på armensk side, er derimot en løs påstand.
BBC og Bellingcat har publisert en video som viser henrettelser av armenske krigsfanger.
Genocide Watch har slått alarm om et truende folkemord. Hvorfor reagerer ikke norske myndigheter?
Nagorno-Karabakhs uavhengighet er ikke anerkjent. Andre land er blitt suverene (Øst-Timor, Kosovo, Sør-Sudan). Hvorfor skal grensene til despoten Stalin telle mer enn selvbestemmelsesretten, som er forankret i folkeretten?
Karabakh-armenerne er ofre i et storpolitisk spill.
