Sankthans - heksenes helaften

Den magiske natt. I den folkelige forestillingsverden er kvelden og natten til sankthans fylt med magi. På denne kvelden var både gode og onde krefter mer virkningsfulle enn ved andre tidspunkter på året.

Helbredende kraft. I løpet av natten skulle man samle urter, dugg og kildevann på grunn av deres helbredende virkning. Men kvelden holdes også for å være en av årets store tidspunkter for ondskapsfull magi og for heksenes sammenkomst.Midtsommernatten er regnet som en av heksenes hovedfester. Oppfatningen gikk ut på at heksenes kraft og virksomhet var ekstra sterk denne kvelden og natten. De var ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter. Derfor ble bål tent for å beskytte dyr, avlinger og mennesker mot skadelige krefter. Ilden skulle være effektiv mot hekser, troll og drager. På bakgrunn av de mange og sterke hedenske forestillinger som var knyttet til kvelden, forsøkte den kristne kirke i flere land å forby og bekjempe mange av tilstelningene. I andre tilfeller valgte kirken en strategi: Den prøvde å gi den folkelige sommerfesten et annet innhold. Døperens festdag ble på Augustins tid, det vil si ca. år 400 etter vår tidsregning, lagt til nærheten av sommersolhverv nettopp for å fordrive en gammel hedensk feiring.

Døperen Johannes

Festen midtsommernatten legges vanligvis til 23. juni. Da markerer den dagen før døperen Johannes' fødsel, derav navnet jonsok. Den folkelige og kirkelige midtsommermarkeringen representerer to ulike tradisjoner som etter hvert har glidd over i hverandre.Den spesielle kraft som var knyttet til magi og trolldom på sankthanskvelden, kunne gi seg mange utslag, hvor bålbrenning, trilling av brennende hjul og innsamling av magiske urter nok var de vanligste. Hele naturen var fylt med en helt spesiell kraft på årets lengste dag. I et skrift forfattet på slutten av 1400-tallet av kanniken Martín de Arles beskriver han baskernes heksetro ved å vise til tenning av bål på sankthansaften. Ritualet med bålbrenning brukte baskerne for å beskytte seg mot hekser og for å verne markens grøde mot trollfolkets ødeleggelse. Bålbrenning på sankthansaften synes å være et folkelig trolldomsfordrivende ritual med dype og lange røtter over hele Europa. Forøvrig opplyser juristen Pierre De Lancre, som drev en storstilt jakt på hekser i grenseområdet mellom Spania og Frankrike tidlig på 1600-tallet, at heksene herfra betraktet sammenkomsten i løpet av jonsoksnatten som sin hovedfest.

Nakne hekser i øst

Fra Russland, Ukraina og Hviterussland er fortellinger om nakne hekser som tar seg opp gjennom skorsteinen godt innsmurt med heksebalsam og som rir på sopelimen på vei til heksesabbaten (russisk: Shabash), godt kjent i folkloren. Tidspunktet for slike utflukter ble lagt til kvelden før sankthans. I enkelte land er det vanlig å koble bålet på sankthansaften med heksebrenning. Det skjer ved å plassere en heksedukke øverst på bålet. Eller man kunne sette en sopelime og en heksehatt på toppen av bålet og brenne sakene som symboler på ondskap. Denne skikken er imidlertid av nyere dato og oppsto først mot slutten av 1800-tallet, altså lenge etter at heksebålene hadde slukket i den vestlige verden. Urter skulle samles inn sankthansaften fordi de denne kvelden hadde et særlig godt magisk innhold. Planter, sopp og urter som ble sanket inn på kvelden før sankthansdagen, var særlig anvendelige i forbindelse med kjærlighetsmagi og spådomskunst. Denne forestillingen om trolldomsmakten i planter ligger sterkt til grunn for Shakespeares "En midtsommernattsdrøm", skrevet på slutten av 1500-tallet.

Urters magi

Urtenes magiske kvaliteter fra denne kvelden kunne anvendes i en rekke sammenhenger som å kurere sterilitet og impotens, men i ondskapsfulle hender kunne urtene også brukes til å forårsake impotens.I trolldomslovgivningen fra 1617 for Danmark-Norge nevnes det folk som velger ut visse dager i forbindelse med magisk virksomhet. Sankthansaften var en slik, og man risikerte straff for å samle inn helbredende urter den kvelden. Å tro at urter og andre vekster hadde flerdobbelt kraft nettopp på sankthanskvelden, var stemplet som skadelig overtro og grov avgudsdyrkelse. I en heksesak fra Østfold fra 1664 ble det vitnet om to kvinner som var ute og sanket såkorn på sankthansaften. Og Inger Rød fra Nedstrand i Rogaland fortalte under et forhør i 1641 at hun kunne helbrede syke mennesker med urter. Fra norske trolldomsprosesser har vi også eksempler på mennesker som har fått dødsdom fordi de hadde vært ute og plukket vekster ved jonsoktider.

Ville tilstander i nord

I Nord-Norge, hvor midtsommer faller sammen med lange lyse netter og midnattssol etter en lang tid med mørke og lite lys, synes solfeiringen å ha stått ekstra sterkt. Flere norske kystkvinner fra Finnmark ble brent på bål fordi de hadde feiret heksesabbat på heksefjellet Domen rundt sankthans. Dansk folklore og rettsdokumenter inneholder fortellinger om hekser fra Jylland som dro til det de omtalte som Troms kirke for å feire jonsokmesse. Ved kirkeporten sto Satan selv ved døren, ønsket velkommen og ba høvisk heksene om å kysse ham bak. Innenfor sto kirketjeneren, Fandens oldemor, og gjorde honnør til de langveisfarende gjestene.