Utenrikspolitikk mangler i valgkampen. Men utfordringene står i kø for en ny regjering.

  • Andreas Østhagen
    Seniorforsker, Fritjof Nansens Institutt
  • Svein Vigeland Rottem
    Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt
Den nyvalgte regjeringen må håndtere spenningen med Russland, mener forskere ved Fridtjof Nansens Institutt. Bildet: Et russisk MiG-31 fly blir tanket i lufta under en russisk militærøvelse i Arktis i forrige måned.

Disse spørsmålene må Norges nye utenriksminister håndtere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forholdet vårt til Russland er blitt dramatisk forverret. Kina har meldt sitt inntog i våre nærområder. USA sender marinestyrker nordover.

Samtidig diskuteres ikke utenrikspolitikk i valgkampen. Ingen politikere tar til orde for en mykere linje mot Russland eller en hardere linje mot Kina.

Distriktspolitikk trumfer utenrikspolitikk.

Blindsonen i nordområdene

I Norge liker vi å si at de lange linjene i utenrikspolitikken ligger fast. Det er enighet mellom partiene på Stortinget om de viktigste tingene. Slik som at Norge skulle inn i Afghanistan i 2001, at Norge må ha et balansert forhold til Russland, og at vi er tjent med at lov og orden styrer det internasjonale samfunnet.

SV er i prinsippet mot norsk medlemskap i Nato, uten at det har noen reelle konsekvenser. Senterpartiet klager over EØS-avtalen, uten at de har et alternativ for Norges forhold til EU.

I nordområdene, derimot, endrer ting seg raskt. Og Norge må henge med i svingene.

Andreas Østhagen og Svein Vigeland Rottem er seniorforskere ved Fridtjof Nansens Institutt.

USA og Donald Trump oppdaget hvor viktig Arktis er i ferd med å bli. Kina investerer i isbrytere. Vladimir Putin og hans Russland har sagt at landets fremtid ligger i nord. Nato øver mer i nordområdene nå enn noen gang siden Sovjetunionens kollaps. EU går i klinsj med Norge over Svalbard.

Hvorfor er ikke dette en del av valgkampen?

Alle vil ha fred og ro

Et svar er at lite skiller de to store styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. I den grad nordområdesatsing er politikk, er det de regionale og lokale konsekvensene velgere bryr seg om.

Det var Arbeiderpartiet som løftet nordområdene opp på dagsordenen under den rødgrønne regjeringen. Likevel har partiet slitt med lav oppslutning i Nord-Norge. Erna Solbergs (H) regjering har lagt vekt på næringsliv, innovasjon og kompetanse i sin nordområdepolitikk, uten at det ser ut til å begeistre nevneverdig.

Vår nordlige bakgård er blitt en del av et strategisk spill mellom stormaktene

Ellers er partiene enige: Alle vil ha fred, ro og økonomisk velstand i nord.

Men det er både skillelinjer og utfordringer i norsk utenriks- og nordområdepolitikk. Vår nordlige bakgård – det som ofte har vært periferi og bakevje – er blitt en del av et strategisk spill mellom stormaktene.

Hvordan skal Norge stille seg til denne endringen? Hva kan vi gjøre for å bevare roen?

Utfordrer ny utenriksminister

Før det første: Den nyvalgte regjeringen må håndtere spenningen med Russland. Hvordan finne balansegang mellom dialog og økt militært nærvær?

Jonas Gahr Støre (Ap) har ved tidligere anledninger sagt at den sittende regjeringen har gått for lite i dialog med naboen i øst. Hvilke virkemidler som kan tas i bruk, er likevel uklart. Det er et tema som hadde fortjent mer oppmerksomhet i valgkampen.

For det andre: Er det strategisk klokt å legge til rette for økt militær tilstedeværelse fra allierte? Igjen noe som fortjener å bli diskutert, slik at norske velgere kan ta veloverveide valg.

Og sist, men ikke minst: Hvordan håndtere Kinas økende engasjement i nord? Hvor er samarbeid fornuftig, og når bør Norge heve stemmen?

Dette er spørsmål som vil bli svært viktige å håndtere for en ny utenriksminister. De hadde også fortjent å få større oppmerksomhet i valgkampen.

Les også

  1. Går det mot lovløse tilstander på Svalbard?

  2. Den nye verdenspolitikken

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Utenrikspolitikk
  3. Russland
  4. Kina
  5. Arktis