Debatt

Kort sagt, mandag 6. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Sykehusdebatten. Fritt skolevalg. Kollektivtransport etter koronaen. Distriktsskoler. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sløsing med skattepenger

Helse sør-øst skriver i Aftenposten at det er godt mulig å bygge ut et funksjonelt regionsykehus på Ullevål, men at det vil koste 12–13 milliarder kroner mer og ta seks-syv år lenger enn de utbyggingene Helse sør-øst planlegger på Gaustad og Aker.

Det er feil at det tar lengre tid og blir dyrere med alternativet – som er et nytt bygg på Ullevål (Parksykehuset) og bygging av et mindre lokalsykehus på Aker for bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.

Utbygging på Ullevål og et mindre lokalsykehus på Aker vil tvert imot koste nesten 20 milliarder mindre, og kan gjennomføres minst like raskt som Helse sør-østs planer.

Det skyldes at 110.000 kvadratmeter bygningsmasse på Ullevål som er rehabilitert eller bygget nytt etter 1995, fortsatt kan brukes. Dagens tomt på Aker er stor nok og man slipper å kjøpe tilleggstomt. Man klarer seg der med vesentlig mindre bygningsmasse, og slipper riving og bygging av nytt sykehus på Gaustad.

Feilen i Helse sør-østs regnestykke er at de tar med kostnader til å bygge nytt Rikshospital på Ullevål. Det fremstår som ubegripelig at nye Rikshospitalet, åpnet i 2000, må flyttes til Ullevål for at Ullevål sykehus skal beholdes.

Dette opplegget er noe av den verste sløsingen med fellesskapets ressurser og skattepenger jeg har hørt om.

Bjarne Jensen, professor i forvaltningsøkonomi på Høgskolen i Innlandet og hovedforfatter av Kommunekonsults rapport


Et friere skolevalg

lederplass mandag 30. august støtter Aftenposten mitt og hele opposisjonens standpunkt om at fylkene selv må få bestemme hvordan regler som skal gjelde for opptak i videregående skoler. Men når det gjelder reglene i Oslo, mener avisen at vi bør la reglene være som de er.

Dette til tross for at et stort flertall av medlemmene i et kommunalt offentlig utvalg som studerte saken, anbefalte å endre opptakssystemet. Av modellene de har utredet, var det karakterbasert opptak som ga færrest elever førstevalget. Samtidig var det den modellen som bidro til mest segregering.

Oslos elever får ikke et likeverdig tilbud, fordi forskjellene mellom skolene forsterkes av systemet. I alle modellene vi ser på, vil det være fritt for elevene å søke seg til akkurat hvilke skoler de ønsker. Spørsmålet er bare hvilke søkere som skal komme først i køen.

Er det rettferdig at det bare er de med de beste karakterene som kommer først, når vi vet at karakterer henger sammen med sosial bakgrunn?

Jeg vet ikke akkurat hva slags system Oslo bør få, men jeg er helt sikker på at vi bør forsøke å finne ut av det. Vi kan ikke avvise kunnskapen før den er innhentet. Det vil være både arrogant og svikefullt når det handler om å gi alle elever i Oslo de samme mulighetene til å lykkes.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap (SV)


Unngå både tomme og overfylte busser

«Ingen vits i å tømme penger over tomme busser», mener Aftenposten i en spissformulert lederartikkel om støtte til kollektivtrafikken.

NHO Transports medlemsbedrifter dekker alle fylkeskommunale bussruter basert på anbudskontrakter. Vi har ikke som mål å kjøre tomme busser. Næringen er definert som samfunnskritisk. Målet er å utføre samfunnsoppdraget formålstjenlig: Vi skal dekke befolkningens mobilitetsbehov på en trygg, effektiv samt klima- og miljøvennlig måte.

Under pandemien har biltrafikken i de større byene vært økende, mens antall kollektivreisende er halvert. Dette er ikke bærekraftig, for omfattende bilbruk gjør det svært vanskelig å nå Norges ambisiøse miljø- og klimamål.

Omfattende bilbruk medfører også store utfordringer med kø. Redusert fremkommelighet vil gjøre det vanskelig for den enkelte å komme til jobb eller fritidsaktiviteter innen rimelig tid. I tillegg har kø store samfunnsøkonomiske kostnader. Elbiler er heller ikke løsningen, de bidrar også til kø, støy, støv og ulykker i byene.

Kollektivnæringen er klar over at reisebehovene vil endre seg etter pandemien. Vi ber dermed om nødvendige rammebetingelser for å tilpasse det totale tilbudet til nye behov. Det må blant annet vektlegges at passasjerene i fremtiden vil endre reisemønstre og unngå trengsel. Både kapasitet og ruteopplegg må dermed justeres slik at man unngår både tomme og overoppfylte busser.

Jofri Lunde, næringspolitisk sjef, Jon H. Stordrange, administrerende direktør, NHO Transport


Beboerparkering betyr ikke garantert P-plass

«Jeg bor på Frogner og er pensjonist, og jeg har beboerparkering. Men kampen om plassene er så stor at jeg opplever å ha kjøpt en vare jeg ikke får», skriver Bente Børsum i Aftenposten.

Beboerparkering er billigere enn en privat P-plass, som på Frogner kan koste 15.000-30.000 i året å leie og en hel årslønn å eie. Vi kan si at det er priset inn. Du får rabatt fordi du må dele plass med naboen! Faktisk subsidierer Oslo å parkere nær der du bor.

Det skal være plass for dem som må ha bil. Og folk bør få bestemme selv når de må kjøre. Men for bilbruk som Børsum beskriver, kan man for eksempel bruke taxi ved behov og leie- eller delebil for langturene. Legg til bilens verditap og avgifter, så kan det fort lønne seg.

Det er ikke bare Miljøpartiet De Grønne som ønsker denne utviklingen. Velgere, vitenskapsfolk og politikere har lenge måttet redusere bilens plass i byen.

Se på Oslo, kan du minnes trafikken på Rådhusplassen? Husker du trafikkmaskinen som dominerte Bjørvika før? Hva med da folketeaterpassasjen var bilvei og Youngstorget P-plass?

Det er byfolk og grønn politikk som har fått frem alternativer til bilen for alle brukergrupper, også eldre, ved å øke antall handicapplasser, opprette tilbud om rosa busser, eller lage alternativer for mobilitet for alle andre.

Adam Tumidajewicz, Oslo MDG


Kompetente lærere og distriktslærere?

Professor Kåre Fuglseth, initiativtager Jan Onarheim og lektor Raymond Lillevik argumenterer i et debattinnlegg i Aftenposten for en egen lærerutdanning rettet mot fådelte bygdeskoler, og at lærere i distriktet skal kunne undervise på alle trinn fra 1. til 10. I tillegg skal det legges til rette for «en praksisbasert master» fra den nedlagte Høgskolen i Nesna.

Jeg jobber – gudskjelov – i en byskole og underviser i fire fag på 9. trinn. Tanken på å undervise i disse fagene med mindre kompetanse enn hva jeg innehar, virker hårreisende for meg. Elevene fortjener minst den fagkompetansen jeg har – og helst mer.

Skal elever i grisgrendte strøk få undervisning av lite eller ikke-kompetente lærere? Hvorfor skal det være greit? Bør ikke norske barn ha like muligheter uavhengig av hvor foreldrene deres har bosatt seg?

Tenker aksjonistene i «Fremtidens distriktsskole» at også sykepleiere bør bli leger og tannpleiere bli tannleger med en praksisbasert master som brevkurs fra det jeg mener er Norges dårligste høgskole, Nesna? Bare fordi de tilfeldigvis jobber i distriktet?

Sanna Sarromaa, Lillehammer


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Ullevål
  4. Distriktspolitikk
  5. Undervisning