Skolen bør bli mobilfri sone
Det er på tide at vi snakker om elevenes plikter.
Debatten om mobilbruk hos unge voksne og barn er på ingen måte ny. Dette gjelder også debatten om hvorvidt det bør innføres et forbud mot bruk av smarttelefoner i barne- og ungdomsskoler.
Enkelte lærere har forsøkt å praktisere såkalte «mobilhotell» uten hell. Typiske innvendinger mot et forbud går blant annet ut på foreldrenes behov for å raskt komme i direkte kontakt med sitt barn.
Det dreier seg også om hvorvidt et forbud overhodet vil stå seg juridisk.
Elevene har en plikt
Flere juseksperter antyder at smarttelefonen skal anses som en slags hellig, privat eiendom. De hevder at et generelt forbud mot mobilbruk er et inngrep i privatlivet som vernes av Grunnloven og menneskerettighetene.
Dette bringer meg inn på et anliggende som opptar meg i særlig stor grad: Vi snakker mye om rettigheter, men i liten grad om plikter.
Har ikke elevene plikt til å respektere en lærer som bruker sin tid og karriere på å undervise dem? Kjenner vi ikke på en plikt til å konsentrere oss om undervisningen i løpet av skoledagen?
Er det så rart at smarttelefonen frister mer når den ligger tilgjengelig i nærheten? Nei.
Fokus og tilstedeværelse krever langsom tid. Smarttelefonen sørger derimot for tilgang på umiddelbar underholdning og et evigvarende rush av dopamintilfredsstillelse.
Er det da så rart at smarttelefonen frister mer når den ligger tilgjengelig i nærheten? Nei.
For hvorfor må elevene ha tilgang på sin smarttelefon under pågående undervisning?
Tilgang på smarttelefon minimerer selvdisiplin
I alle år forut for smarttelefonens inntog, kunne fortsatt foreldre komme i kontakt med deres barn. Det vil være fullt mulig for foreldre å kommunisere med kontaktlærer, rektor eller skolens øvrige administrasjon ved behov.
Jeg mener at tilgang på smarttelefon under skolehverdagen minimerer dyder som for eksempel selvdisiplin, kritisk tenkning og tilstedeværelse.
Norge ville i så fall ikke være først ute med et slikt forbud. I 2018 vedtok Frankrike å forby mobiler i landets barne- og ungdomsskoler.
Dette var en av fanesakene for den sittende presidenten Emmanuel Macron. Dermed kan ikke franske elever på barne- og ungdomsskolen sende meldinger, spille spill eller oppdatere seg på Tiktok eller Snapchat.
Forbudet gjelder faktisk for hele skoledagen. Dermed er også friminuttene og lunsjpausene inkludert i forbudet. Formålet med forbudet er at det skal hjelpe elevene med å konsentrere seg om undervisningen.
De skal bli bedre på å sosialisere seg med andre. Det skal forhindre mobbing og trakassering på nett. Meget kloke og legitime grunner for et generelt forbud, spør du meg.
Å forby vaner er ikke noe nytt
Avslutningsvis ønsker jeg å presentere en interessant analogi. Å forby eller i det minste legge begrensninger på enkeltindividers vaner er ikke noe nytt. I 1975 trådte tobakksskadeloven i kraft.
Selv om det i starten var mye aversjon og betenkeligheter mot en slik lov, så fikk den overraskende rask aksept i store deler av befolkningen etter sin ikrafttredelse.
Jeg tror at dette vil gjenta seg i saken om smarttelefoner. På samme måte som tobakksskadeloven blant annet forbyr røyking på flere steder, kan en ny lov forby bruk av smarttelefoner i barne- og ungdomsskoler for elevene.
